Spørsmål fra Gihlemoen (FrP): Ulykker der skolebusser er involvert
Vedtak
Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Fylkesordførers besvarelse:
Fra 2015 til og med 2025 er det registret 51 ulykker med personskader på buss på vegene i dagens Innlandet. I alt er 104 passasjerer og bussjåfører skadde i disse politirapporterte ulykkene. I disse talene ligger også hendelser med turbusser, ikke bare rutebuss. 3 personer har mistet livet i disse ulykkene. Alle disse var førere, derav en bussjåfør. Tallene for de ulike årene viser ingen økning de siste årene. Møteulykker og påkjøring bakfra er de mest dominerende ulykkestypene før utforkjøringer og kryssulykker.
Innlandstrafikk har registrert alle hendelser med buss, både trafikale og hendelser med tilbakemeldinger på sjåfører eller andre passasjerer. Alle hendelser legges inn i egen kartoversikt som brukes for å kartlegge problemområder. I vinter har Innlandstrafikk registeret en økning i antall hendelser med busser som har kjørt ut grunnet føreforhold. I januar 2026 har vi registret hele 14 hendelser, derav 6 utforkjøringen på vinterføre. I 2025 var det i alt 34 hendelser, derav 9 i januar 2025. Dette er noe mer enn det som er vanlig. Heldigvis er ingen skadet i disse ulykkene. Noe av hendelsene kan skyldes manglende bruk av kjetting. Det har vært mange medieoppslag på dette. Selv om meldingene fra busselskapene viser en økning i tilfellene, må vi nok erkjenne at dagens mediaverden fører til at det nå sendes bilder til media på mindre hendelser, som tidligere ikke har blitt omtalt. Ofte kommer opplagene på sosiale nettsider før busselskapet eller Innlandstrafikk får vite om hendelsene.
I Innlandstrafikk har potensielt alle busser som går i trafikk skoleelever om bord. Derfor opereres det ikke med egen oversikt over hendelser med skolebuss. Innlandstrafikk har sammen med bussoperatørene og vegseksjonen på samferdselsavdelingen et stort fokus på trafikksikkerheten, men det er et behov for styrking av ressursinnsatsen for å følge opp busskontraktene på en bedre måte. Hovedpunktet er at ansvaret ligger hos sjåføren, som selv velger å stanse en kjøring dersom føret er for utfordrende. I disse tilfellene settes det ikke opp alternativ transport. Busselskapene arrangerer årlig kursing i påsett av kjetting for sine sjåfører, men vi skal være klar over at det på mange dager ikke fungerer med kjetting. Spesielt på hard asfalt eller ulike isforhold. Vi salter vegnettet i fylket i svært liten grad og derfor må en også akseptere at det kan være utfordrende vinterforhold når strøsand ikke fester seg i vegbanen.
Driftskontraktene som har ansvaret for brøyting og strøing på våre fylkesveger har dialog med bussoperatørene og vi opplever at det er god dialog mellom disse to partene. For brytesjåførene som kjører for fylkeskommunen arrangeres det kurs i trafikksikkerhet og her er samspillet med bussjåførene et sentralt tema med bl.a kartlegging av utfordrende strekninger og punkter på vegnettet.
Bruken av bilbelte er viktig. Det er en utfordring å få busspassasjerer til å bruke belte. Ved en hendelse eller ulykke er bruken av bilbelte avgjørende for alvorlighetsgraden når det gjelder personskade. Her er de minste elvene i svært stor grad flinke. Utfordringen ligger hos ungdom og voksne. Innlandstrafikk kjører kampanjer på dette i bussene, samt at sjåførene er flinke til å ta dette med skolelevene.
Dokumenter
Kilde: fylkeskommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos fylkeskommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.