Interpellasjon fra Lindmoen (PP): Vannforvaltning, restaurering av vassdrag og involvering av unge i læring og praksis

Fylkesordførers besvarelse:

Læreplanene for fag i videregående opplæring gir føringer for innhold gjennom sine kompetansemål. Temaene vannforvaltning, restaurering av vassdrag og klimatilpasning utgjør tematisk sentrale deler av kompetansemålene i flere fag i videregående opplæring (LK20), selv om ikke akkurat disse begrepene er brukt i læreplanene.

Her er en oversikt over de mest relevante læreplanene:

• Naturforvaltning (Vg3) Dette er det mest spesifikke faget for de aktuelle temaene knyttet til vann. Her er forvaltning av naturressurser og økosystemer selve kjernen.

• Vannforvaltning og restaurering: Elevene skal kunne drøfte hvordan sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursutnyttelse bidrar til naturforvaltning. Restaurering av vassdrag faller naturlig under mål om å "gjennomføre tiltak som fremmer biologisk mangfold" og "vurdere tiltak for å ta vare på naturverdier i lokalmiljøet".

• Klimatilpasning: Læreplanen krever at elevene utforsker hvordan klimaendringer påvirker natur og foreslår forvaltningstiltak.

• Geografi (Fellesfag Vg1/Vg2) Geografi er kanskje det faget som adresserer klimatilpasning og vannets betydning for samfunnet mest direkte for alle elever.

• Klimatilpasning: Et sentralt kompetansemål er å "utforske hva endringer i klimaet har å si for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt". Dette inkluderer ofte flomsikring og håndtering av overvann (vannforvaltning).

• Vannforvaltning: Elevene skal forklare hvordan indre og ytre krefter (som vann) danner landskap, og hvordan mennesker utnytter disse ressursene.

• Biologi (Programfag Vg2/Vg3) Her ligger fokuset på de økologiske aspektene ved vann og vassdrag.

• Restaurering av vassdrag: Under temaet "Økologi" skal elevene utforske økosystemer og drøfte tiltak for bærekraftig forvaltning. Restaurering er et direkte tiltak for å gjenopprette biologisk mangfold i forringede vassdrag.

• Vannforvaltning: Inngår i forståelsen av abiotiske faktorer (vannkvalitet, næringssalter) og hvordan menneskelig påvirkning endrer livsvilkårene i vann.

• Naturbruk (Vg1) og Akvakultur (Vg2) For elever på yrkesfaglige løp er disse temaene svært praktisk rettet.

• Restaurering: I Vg1 Naturbruk skal elevene lære om "kretsløpene i naturen" og bærekraftig bruk av naturressurser.

• Vannforvaltning: I Vg2 Akvakultur er vannkvalitet og miljøfaktorer i det akvatiske miljøet kritiske kompetansemål.

• Teknologi og forskningslære (Programfag)

• Klimatilpasning: Elevene skal analysere teknologiske tiltak knyttet til FNs bærekraftsmål. Dette inkluderer ofte ingeniørkunst knyttet til vannhåndtering i byer (blågrønne løsninger) som en form for klimatilpasning.

Det er flere aktører i Innlandet som i dag har læringsopplegg som bidrar til læring om vannforvaltning, restaurering av vassdrag og klimatilpasning. Eksempler på dette er:

• vannområde Randsfjorden (Skole/opplæring - Vannområde Randsfjorden) som tar med skoleklasser ut for å hjelpe til med å studere livet i vann. Bidrar med kunnskap, utstyr og metoder for å sikre en best mulig læringsopplevelse ved vannet.

• Hamar naturskole med læringsopplegget Oppdag Mjøsa. Oppdag Mjøsa -påmelding og registrering - Hamar kommune

• Vitensenteret –«Under ei ferje på Mjøsa» mjøsa kan åpne tek-dører | Vitensenteret

• Vea – Norges grønne fagskole tilbyr blant annet høyere yrkesfaglig utdanning for gartnere og anleggsgartnere som ønsker mer kunnskap om grøntanlegg og blå-grønne løsninger, som er et klimatilpasnings

• Aktører som hold Innlandet rent som tilbyr undervisningsopplegg og ressurser om konsekvenser av plast og avfall på avveie.

• Dokkadelta med variert læringstilbud om natur. Skolebesøk — Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter Det er viktig at tilbudene gjøres kjent for skolene, og at skolene i første omgang benytter læringsarenaer i sitt nærområde. Vannområdene er en fin læringsarena, som er vellykket mange plasser, men i Innlandet er det kun vannområde Randsfjorden som tilbyr læringsopplegg. I Innlandet har vi i tillegg mange andre aktører som tilbyr læringsopplegg, eksempler er vist i punktlista over.

I PS 69/2025 Klima, energi, miljø og bærekraft – kunnskapsbygging i videregående opplæring i Innlandet, var blant annet fysiske læringsarenaer et tema. En av disse er Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter – ambisjonen er at de videregående skolene skal benytte den kompetansen som finnes på de ulike bemannede læringsarenaene på en bedre måte enn i dag. Det ble i saken satt av midler til å styrke bruken av disse.

Gode eksempler er aktiviteter som skjer i:

• Vannområde Randsfjorden

• Hamar naturskole med «Oppdag Mjøsa». For å få til et tettere samarbeid mellom skoler og ulike vannprosjekter, så er skolene avhengige av ressurspersoner som har avsatt tid til formidling og opplæring. Det er vannområdekoordinatorer i alle vannområder, men disse har pr i dag ikke avsatt tid til læringsaktiviteter.

Politisk utvalg i Glomma vannregion er blitt enige om at det på vegne av utvalget skal sendes et brev til Kommunal- og distriktsministeren, med kopi til Klima- og miljøministeren. Brevet sendes for å rette oppmerksomheten mot de betydelige økonomiske utfordringene kommunene står ovenfor i arbeidet med å oppfylle kravene til avløpsrensing, inkludert nitrogenrensing, som er avgjørende for å bedre tilstanden i Oslofjorden og andre sårbare vassdrag. Brevet legger vekt på at kommunene ønsker å bidra og står klare til å gjøre jobben, men at det uten statlig drahjelp kan være vanskelig og oppfylle kravene og samtidig ivareta innbyggerens økonomiske situasjon.

Vannteam Innlandet er vår samarbeidsarena for vannforvaltningen i fylket på tvers av vannregioner og vannområder. Her deltar alle aktuelle aktører også frivillige aktører ved behov. Vannteamet arrangerer seminarer med ulike tema og mot ulike målgrupper. Prosjektet «Rent vann. Trygg framtid» er vannteam Øst sin kommunikasjonsplan for å belyse behovet for VA-investeringer. Vannteam Øst består av vannområdene Glomma-Sør, Øyeren, Morsa og Haldenvassdraget. Østfold fylkeskommune har støttet prosjektet.

Kommunikasjonsverktøyet har som mål å sette fokus på de positive sidene det har å investere i VA-infrastruktur, og hva det har å si for natur og vannkvalitet, mennesker og omgivelsene. Dette betyr blant annet å trygge politiske beslutningstakere, skape forståelse i befolkningen og bygge en felles fortelling.

Prosjektet kan adapteres til vannområdene i Innlandet og settes fokus på gjennom vannområdenes arbeid. Fylkeskommunen kan sette fokus på dette i samlinger for vannområdene og kommunene i regi av Vannteam Innlandet.