Interpellasjon fra Lindmoen (PP): Skoleelevers medvirkning i restaurering av myrområder

Fylkesordførers besvarelse:

Temaet myrrestaurering er ikke alltid nevnt med dette eksakte begrepet i læreplaner, men det er sentrale deler av kompetansemålene i flere fag i videregående opplæring (LK20). Her er en oversikt over de mest relevante læreplanene:

Samfunnskunnskap (Vg1–Vg3)

• «drøfte hvordan bærekraftig utvikling kan realiseres lokalt, nasjonalt og globalt» — Myrrestaurering er et konkret klimatiltak med dokumentert nasjonal betydning.

• «gjere greie for ulike interesser og verdier som ligger til grunn for arealbrukskonflikter» — Relevante arealkonflikter: torvuttak, hytteutbygging, jordbruk vs. naturmangfold og klimagassutslipp.

Biologi 1:

• «gjøre rede for hvordan menneskelige aktiviteter påvirker naturen»

• «utforske og beskrive økosystemer, og drøfte faktorer som påvirker dem» — Perfekt for arbeid med myr, som et eget økosystem.

Biologi 2:

• «gjøre greie for aktuelle problemstillinger knyttet til biomangfold, naturforvaltning og påvirkning» — Direkte relevant: myrforvaltning er en av Norges mest sentrale naturforvaltningssaker.

Det er skolen ved rektor og den enkelte faglærer som står ansvarlige for å fylle faget med relevante læringsaktiviteter, og i flere fag er det obligatorisk med ekskursjoner og feltarbeid. Skoleeier har pr. i dag ingen oversikt over skoler eller klasser som bidrar i myrrestaurering.

Det vil bli tatt initiativ til at temaet myrrestaurering blir satt på dagsorden i aktuelle fagnettverk. Disse nettverkene arbeider med kompetanseheving for alle aktuelle faglærere i Innlandet fylkeskommune. Der skolene tar initiativ til denne typen tiltak, så blir det viktig at fagpersoner i kommuner og i fylkeskommunen kan bidra. Det kan være et aktuelt tiltak å sikre at skolene er oppdatert på fylkeskommunen sitt arbeid med naturrestaurering.

Fylkeskommunen er alltid åpen for samarbeid med forskningsinstitusjoner som ønsker å søke midler gjennom EU- og Horisont. Av pågående prosjekter akkurat nå er fylkeskommunen del i Sabicas, som går på naturbaserte løsninger langs vassdrag.

I forbindelse med utviklingen av areal- og naturregnskapet jobbes det med å identifisere restaurerbar myr og kantvegetasjon på kart. Når vi skal jobbe videre med å koble dette opp mot klimarisiko og klimatilpasning kan det være aktuelt å se til EU- og Horisont muligheter.

Fylkeskommunen kan ta en mer aktiv rolle i å fremme naturrestaurering. Både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, planlegging og å sette lokale entreprenører i stand til å jobbe på naturrestaureringsprosjekter. Dette kommer en tilbake til i utredningen som følger av verbalvedtaket «Natur» fra fylkestinget i desember.