Økonomiplan 2026-2029/Årsbudsjett 2026 - Innlandet fylkeskommune

1. Fylkestinget vedtar driftsbudsjettet for 2026 og planleggingsrammer for årene 2027-2029 iht. følgende budsjettskjemaer:

a. Bevilgningsoversikt drift etter §5-4 første ledd

b. Bevilgningsoversikt drift etter §5-4 andre ledd

2. Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet for 2026 og planleggingsrammer for årene 2027-2029 på programområder for fylkesveger og per prosjekt for øvrige investeringer iht. følgende budsjettskjemaer:

a. Bevilgningsoversikt investering etter §5-5 første ledd

b. Bevilgningsoversikt investering etter §5-5 andre ledd

3. Fylkestinget godkjenner et låneopptak på 599,7 mill. kroner med en avdragstid på inntil 30 år – til finansiering av investeringer i 2026.

4. Billett-takstene for kollektivtransport øker utover deflator i 2026 med sikte på økt proveny fra billettinntekter. Det legges inn et inntektskrav på 9 mill. kroner i 2026 og økende til 19 mill. kroner fra 2027.

5. Fylkeskommunedirektørens viderefordeling av fylkestingets vedtatte budsjettrammer skal baseres på de mål, premisser og føringer som framgår av Økonomiplan 2026- 2029/Årsbudsjett 2026.

Følgende verbalforslag ble vedtatt:

Gjennomgang av tannhelsetjenesten:

For å fremme god helse, inkludering og høy livskvalitet skal den offentlige tannhelsetjenesten levere tjenester av høy faglig standard, i tråd med fylkeskommunens mål om kvalitet. Fylkestinget konstaterer at tannhelsetjenesten i dag står overfor betydelige utfordringer med å ivareta lovpålagte oppgaver med nødvendig kvalitet og stabilitet. Særlig gjelder dette rekruttering og høy turn-over. Dette utfordringsbildet kan være uttrykk for et behov for målrettede tiltak som styrker stabilitet, erfaringskompetanse og kvalitet i tjenesten, slik at innbyggerne får det tilbudet de har krav på. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren fremme en sak om den offentlige tannhelsetjenesten i Innlandet for politisk behandling, der sikring av kvaliteten i tjenesten skal stå sentralt. I saken bes det redegjort for kvalitet på tjenestene og måloppnåelse i dagens organisering. Saken skal også belyse bemanningssituasjonen ved de forskjellige klinikkene. Bruk av mobile tannhelsetilbud som et supplement til de faste klinikkene, spesielt i områder med store avstander til de ordinære klinikkene, bør også belyses som del av denne saken. Eventuelle andre anbefalte endringer bør også begrunnes og fremmes for politisk behandling. Dersom det i dag er konkrete utfordringer som fører til redusert kvalitet og/eller redusert måloppnåelse innenfor tjenestetilbudet bes fylkeskommunedirektøren fortløpende foreslå tiltak og/eller endringer som kan bedre situasjon på kort og på lag sikt. Fylkeskommunens medvirkningsråd, hovedutvalg for utdanning, fylkesutvalget og eventuelt fylkestinget holdes løpende orientert og involveres i prosessen. Ledere, ansatte og deres tillitsvalgte skal involveres og ivaretas gjennom hele prosessen.

Institusjonsopplæring:

Fylkeskommunen skal ifølge Opplæringsloven §28-3 oppfylle retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for de som bor i barnevernsinstitusjoner i fylket, og oppfylle retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for de som er innlagt på helseinstitusjoner i fylket. Institusjonsopplæring gjennomføres flere steder i Innlandet. Per i dag er ansvaret for dette tillagt noen enkeltskoler. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren iverksette et arbeid for å sikre at institusjonsopplæringen er i tråd med nasjonale krav og forventninger. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren komme tilbake med en sak om hvordan denne opplæringen i dag er organisert, samt anbefale eventuelle endringer i denne organiseringen. Spesielt bør det vurderes om dette område i større grad enn i dag bør koordineres på fylkesnivå, f.eks ved å organisere denne virksomheten under en egen rektor. Som modell kan f.eks: Trøndelag, Telemark og Agder fylkeskommuners SMI-skoler (skole for sosiale og medisinske institusjoner) vurderes. Dette bør sees i sammenheng med forvaltningsrevisjon og tilhørende vedtak i FT sak 107/24 (forvaltningsrevisjonen om elever i faresonen).

Satsinger som er samfinansiert med Staten og/eller andre eksterne aktører:

Fylkestinget ser med uro på at innovasjon, gründerskap og forskning får mindre oppmerksomhet i nasjonal politikk som følge av andre nasjonale kriser og prioriteringer. Dette påvirker tilgangen på statlige utviklingsmidler og får direkte konsekvenser for fylkeskommunens egne satsinger innen næringsutvikling. Effekten merkes også i områder som bredbåndsutbygging, energiproduksjon og omstillingsevnen i arbeidslivet. For å møte økende behov i arbeidsmarkedet og sikre fortsatt utviklingskraft i Innlandet, ber fylkestinget fylkeskommunedirektøren legge fram en helhetlig sak som viser hvilke konsekvenser dagens rammebetingelser har for tjenesteområdet næringsutvikling. Saken skal også synliggjøre mulige handlingsrom og utviklingsmuligheter basert på statlige, fylkeskommunale og øvrige finansieringskilder. Arbeidet må omfatte vurdering av behov for justering, revisjon eller fornying av eksisterende strategier. Fylkestinget ber i tillegg om at fylkeskommunedirektøren fortløpende orienterer relevant organ dersom rammebetingelsene for satsinger som er helt eller delvis finansiert av staten eller andre eksterne aktører endres. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge fram en oversikt over hvordan regionale utviklingsmidler over statsbudsjettet har endret seg de siste 10 årene.

Risikosikring for utendørs kulturarrangementer Utendørs kulturarrangementer er viktige for kulturliv, næringsliv og lokalsamfunn. De styrker regional identitet, skaper betydelige ringvirkninger og involverer både frivillige, kunstnere og lokale leverandører. Force majeure-hendelser kan gi store økonomiske tap for arrangører og tilhørende næringskjeder når avlysninger ikke kan unngås. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utrede hvordan en ordning for risikosikring av utendørs kulturarrangementer kan utformes. Utredningen skal ta utgangspunkt i behovet for kompensasjon ved force majeure og lignende hendelser utenfor arrangørens kontroll, og omfatte:

• juridiske rammer, inkludert EØS-regelverket for offentlig støtte

• mulige modeller for ordningen, herunder bagatellmessig støtte, gruppeunntak for kulturstøtte og eventuelt behov for notifisering til ESA

• vurdering av finansiering: offentlig finansiering, samfinansiering med staten eller private aktører, og eventuell egenandel

• risikovurdering for fylkeskommunen

• kriterier for tildeling, herunder krav om forsvarlig økonomi, dokumenterte ringvirkninger og eventuell egenandel

• samarbeid med relevante aktører i kultur- og næringslivet

Fylkeskommunedirektøren bes legge fram saken for fylkestinget i april 2026.

Innlandets Europakontor i Brussel:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren gjennomføre en helhetlig evaluering av Innlandet fylkeskommunes deltakelse i Osloregionens Europakontor i Brussel. Evalueringen skal dokumentere hvilke tjenester, nettverk, policyovervåking og resultater dagens ordning gir, og vurdere i hvilken grad ordningen ivaretar Innlandets behov innen europeisk samarbeid, påvirkning og tidlig posisjonering i EU prosesser. Som del av evalueringen bes fylkeskommunedirektøren også utrede alternative modeller for Innlandets tilstedeværelse i Brussel. Alternative modeller skal sammenlignes direkte med dagens ordning, og vurderes etter strategisk effekt, ressursbruk, kost–nytte, risiko og muligheter for gjennomslag.

Som minimum skal følgende tre modeller inngå i utredningen:

1. Eget kontor: Innlandet etablerer og drifter et eget kontor i Brussel med 2–3 ansatte. Modellen gir full kontroll og egen profilering, men innebærer de høyeste kostnadene og større sårbarhet.

2. Partnerskapsmodell: Innlandet går inn som partner i eksisterende norsk regionhub i Brussel. Modellen gir tilgang til nettverk og kompetanse gjennom en felles struktur og vurderes å ha høy kostnadseffektivitet.

3. Light-modell: Innlandet plasserer én policy-rådgiver (eventuelt med praktikant) i Brussel og benytter coworking løsninger eller ambassadens fasiliteter. Modellen gir nærhet til policyutvikling med lavere kostnader.

Minstekrav for alternativ vurdering Evalueringen skal ta utgangspunkt i at dagens medlemskap i Osloregionens Europakontor er en etablert, fungerende og kostnadseffektiv modell for Innlandets Brussel-tilstedeværelse. Et eventuelt alternativ med eget kontor skal kun vurderes som aktuelt dersom utredningen viser klart høyere strategisk effekt, bedre kost–nytte og større gjennomslag enn dagens ordning. Evalueringen skal også beskrive samhandlingen og kommunikasjonen mellom Osloregionens Europakontor og Innlandet fylkeskommunes politiske og administrative ledelse, herunder hvordan informasjon, kontaktflater og prioriteringer fungerer i dag. Utredningen skal vurdere om samhandlingsstrukturen gir tilstrekkelig politisk relevans og gjennomslagskraft for Innlandet.

Fylkeskommunedirektøren bes legge fram saken for fylkestinget i løpet av 2026.

Styrket kvalitet i beslutningsgrunnlaget:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren sikre at beslutningssaker som legges fram for politiske organer inneholder en vurdering av konsekvenser for økonomi, klima, natur og folkehelse der dette er relevant. Dette skal inngå som et fast punkt i saksframstillingen.

Realfagsløft:

Matematikkfaget har både størst andel elever som ikke består måloppnåelse i videregående opplæring og vi ser med bekymring en tydelig tendens hvor stadig færre velger å fordype seg innenfor realfagene. Flertallspartiene vil derfor styrke realfagenes posisjon innenfor videregående opplæring. Fylkestinget viser forøvrig til “Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024-25”, FT sak 66/25, og da spesielt vedtakspunkt 3: “Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren vurdere og iverksette ekstra tiltak for å styrke elevenes kompetanse i matematikk.” Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utarbeide en sak for Hovedutvalg for utdanning innen påske 2026, slik at tiltak kan iverksettes senest fra og med skolestart 2026/2027. Som del av dette realfagløftet bes fylkeskommunedirektøren blant annet belyse hvordan Vitensenteret, Læringsfabrikken og eventuelt andre aktører kan bidra inn i et slikt realfagsløft, herunder også juridiske betraktninger rundt dette. Finansiering av realfagsløftet synliggjøres sekundært ved behandling av 1.tertial 2026, dersom dette ikke lykkes fullfinansiert innenfor rammeområdet kompetanse. Fylkestinget ber også fylkeskommunedirektøren gå i dialog med kommunene om et realfagsløft i det 13-årige løpet.

Justering av politisk representasjon:

Som del av arbeidet med å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling ber fylkestinget fylkeskommunedirektøren utrede de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av å redusere antall fylkestingsrepresentanter fra 57 til 47 fra og med neste valgperiode. Utredningen skal også omfatte eventuelle behov for justeringer i hovedutvalg, øvrige utvalg og andre politiske organer. Ettersom en endring av antall representanter må vedtas innen utgangen av 2026 for å gjelde fra neste valgperiode, skal saken legges fram for fylkestinget i tide til behandling innen denne fristen.

Samarbeid med eksterne:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utarbeide en helhetlig oversikt over fylkeskommunens kommunikasjon og samhandling med kommuner, eksterne aktører og offentlige organer. Oversikten skal vise dagens praksis på tvers av enheter, og inkludere en samlet framstilling av samarbeidsavtaler, forpliktelser, satsinger og saksområder.

Eierforvaltning:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge fram en samlet oversikt over Innlandet fylkeskommunes eiendommer og eiendomrelaterte disposisjoner. Oversikten skal synliggjøre hvilke eiendommer fylkeskommunen eier, leier, disponerer eller har andre rettigheter og forpliktelser knyttet til, og beskrive status for forvaltning, bruk, vedlikehold og strategiske vurderinger. Som del av arbeidet bes fylkeskommunedirektøren også systematisere organisasjonens samlede eierforvaltning ytterligere, ved å synliggjøre pågående prosesser, flaskehalser, forventninger og muligheter knyttet til både eiendommer og eierinteresser. Dette skal gi fylkestinget et helhetlig beslutningsgrunnlag for prioriteringer i kommende økonomiplaner og investeringstrategier. Frivillighet:

I forbindelse med fylkestingets ønske om en styrket frivillig sektor, kultur for Innenforskap og fortsatt satsning på gjenbruks-OL. Fylkestinget venter på den varslede frivillighetsstrategien, og ber i den forbindelse fylkeskommunedirektøren om å utrede en mulig generell søkbar ordning for frivillige organisasjoner som bidrar til målbar verdiskapning, innenfor Innlandets grenser. Fylkestinget ser for seg at ordningen forvaltes av, men ikke er begrenset til fagområdet for hovedutvalg for kultur.

Natur:

FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Aktører som Miljødirektoratet, finans og andre peker også på naturrestaurering som særdeles viktig etter Gro Harlem Brundtlands generasjonsprinsipp. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utreder en mulig finansiell ordning for naturrestaurering, naturtypekartlegging og andre prosjekter som vil gi en arealmessig gevinst i et evighetsperspektiv. Bidrag og innsats fra eksterne aktører vil være sentralt og nødvendig for å lykkes med dette, herunder etablerte og formelle samarbeidspartnere innenfor finans, offentlig sektor, forskning og naturressurser.

Regionale planer:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren synliggjøre status på måloppnåelse og ikke igangsatte tiltak innenfor de regionale planene, innen utgangen av 2026.

Styrking av fylkeskommunens rolle i å bistå kommunene med klimatilpasning:

Innlandet fylkesting ber fylkeskommunedirektøren utrede hvordan Innlandet fylkeskommune kan videreutvikle og styrke sin rolle som ressurs for kommunene i arbeidet med å forberede seg på og håndtere klimarelaterte hendelser i årene som kommer. Utredningen skal bygge på det arbeidet som allerede pågår i fylkeskommunen i dag, herunder samordning av regional beredskap, arbeid med klimatilpasningsstrategier og kunnskapsgrunnlag, samarbeid med Statsforvalteren, NVE og øvrige beredskapsaktører, og fylkets arbeid innen planveiledning, risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) og kompetanseheving gjennom fylkeskommunens fagmiljøer. Fylkestinget ber om at utredningen beskriver hvilke eksisterende ressurser fylkeskommunen kan bruke for å støtte kommunene sterkere i klimatilpasningsarbeidet, samt hvilke ytterligere ressurser, kompetanse eller organisatoriske tiltak som eventuelt vil være nødvendige for å gi kommunene et mer systematisk og forutsigbart faglig løft på området. Det bes særlig om vurderinger knyttet til hvordan fylkeskommunen kan bidra til mer robuste kommunale ROS-analyser og lokale klimatilpasningsplaner, muligheten for å etablere regionale kompetanse- eller rådgivningsteam for håndtering av ekstremvær, flom, skred og andre klimarelaterte hendelser, styrket koordinering mellom kommunene, fylkeskommunen og statlige etater, og behovet for økt samhandling mellom beredskap, samfunnsplanlegging, infrastrukturforvaltning og miljøfaglig kompetanse. I tillegg bes det om at utredningen vurderer hvordan de interkommunale politiske rådene kan inngå som koordinerende arenaer for samhandling mellom kommunene i klimatilpasningsarbeidet, der dette er hensiktsmessig og innenfor rådenes etablerte mandat. Utredningen legges fram for fylkestinget.

Samvirke mellom drift og investering på fylkesveg:

For å sikre bedre vegstandard og økt trafikksikkerhet innenfor samferdselsområdet i Budsjett- og økonomiplanen, bes administrasjonen legge fram en sak som viser hvordan et tettere og mer effektivt samvirke mellom drift og investering kan etableres. Saken skal inneholde forslag til faste rutiner der vedlikehold og standardhevende tiltak vurderes samlet for aktuelle vegstrekninger, før årlige prioriteringer i påfølgende årsbudsjett og økonomiplanperiode. Det skal særlig vurderes om strekninger i asfaltprogrammet for kommende år samtidig bør få standardheving, trafikksikkerhetstiltak eller teknologiske oppgraderinger. Når en skal i gang med prosjekter skal det tas kontakt med kommunen(e) for å avdekke om det er prosjekter som kan utføres i samarbeid.

Fortsette satsing på å erstatte grusdekke med fast dekke:

Fylkestinget ber om at satsingen på utvikling fra grusveg til fast dekke videreføres. Det bes om en oversikt over de grusvei som mest egnet for asfaltering. Dette sees i sammenheng med sak 26/25. Omklassifisering og eierskap til gang- og sykkelvei langs fylkesveg.

Dekkelegging:

Det utarbeides en tilstandsrapport for fylkesvegnettet som viser årlig behov for reasfaltering. Rapporten skal angi hvor stor andel av nettet som må reasfalteres årlig for å oppnå forbedring, og tydeliggjøre hvilke tiltak som finansieres over investeringsbudsjettet og hvilke som inngår i asfaltprogrammet/vedlikehold. Det bes særlig om at fordelingen mellom driftsmidler og investeringsmidler synliggjøres, eksempelvis dersom behovet tilsier 5 prosent reasfaltering per år, med en fordeling på 2,5 prosent over investering og 2,5 prosent over drift.

Avslutte tidligere verbalforslag med integrering av kulturkortet UngInn som busskort:

Fylkestinget opphever den tidligere bestillingen om å integrere ungdomskort for buss i kulturkortet UngInn, jf. budsjettvedtaket for 2025. Fylkeskommunedirektøren bes avslutte arbeidet med denne løsningen og legge til grunn at ungdomskortet og kulturkortet utvikles som separate ordninger.

Kollektivtilbudet:

For å styrke mobiliteten i Innlandet skal pendlerreisene mellom regionene videreutvikles, herunder forbindelser mot vekstområder som Gardermoen og andre sentrale pendlingkorridorer. Fylkestinget ber om at arbeidet med handlingsprogrammet for kollektivreiser inkluderer en vurdering av tiltak som kan forbedre kapasitet, tilgjengelighet og reisekvalitet i disse korridorene. I dette arbeidet kan det også inngå vurderinger av prisstruktur, frekvens, helge- og helligdagsavganger, kampanjer som stimulerer til økt bruk, i tillegg til muligheter for utvikling av Mjøsa som transportåre. Fylkestinget åpner for at hovedutvalg for samferdsel kan konkretisere og følge opp relevante tiltak som del av sitt ordinære plan- og prioriteringsarbeid.

Karrieresenterne:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge fram en sak om Karriere Innlandet der det drøftes om karrieresentrene kan organiseres som én felles skole. Utredningen skal ta utgangspunkt i den geografiske strukturen slik den er i dag og kun vurdere en felles organisatorisk overbygning, etter modell fra felles nettskole. Formålet er å styrke fagmiljøene, sikre mer samordnet karriereveiledning og bidra til å heve utdanningsnivået i Innlandet. Saken skal belyse hvordan en samlet organisering kan gi bedre støtte til innbyggere som trenger å fullføre eller vende tilbake til utdanning, og slik øke deltakelsen i arbeids- og samfunnsliv.

Oppgaveportefølje:

Hensikten med fylkeskommunens plan- og styringssystem er å sikre gjennomføring av vedtatt politikk og planer, høy måloppnåelse og god kvalitet på tjenestene. (kap 2. økonomi-og finansreglement for Innlandet fylkeskommune). I sak 73/25 Forvaltningsrevisjonsrapport om mål -og resultatstyring uttaler fylkeskommunedirektøren blant annet at økonomiplan/årsbudsjett brukes for å oppnå organisasjonens målsetninger, slik de er beskrevet blant annet i kapittel for mål og regionale planer. Fylkestinget gir sin tilslutning til arbeidet fra Innlandet Revisjon IKS, organisasjonen sine områder for forbedringspotensiale og med implementering av mål slik de fremstilles i fylkeskommunedirektørens uttalelse. I en krevende tid må offentlig sektor både ha blikket på omstillingspotensialer, effektiv ressursbruk og oppgaveløsning. På bakgrunn av dette ber fylkestinget om at fylkeskommunedirektøren gir en samlet oversikt over hvilke oppgaver organisasjonen produserer og utfører i dag, som verken følger av lovpålagte oppgaver eller politisk vedtatte tiltak.

Omstilling i Solør:

Fylkestinget viser til at bortfallet av nærmere 200 arbeidsplasser Solør det siste året skaper et akutt behov for omstilling og ny næringsutvikling i regionen. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren prioritere arbeidet med omstilling i Solør, blant annet med støtte til etablering av nye industrier og næringsvirksomhet, styrking av kompetanse- og omskoleringstilbud for å sikre ny sysselsetting.

Vedr. økning i overføringene til Fylkeskommunene i Statsbudsjettet 2026:

Dersom det blir en økning i rammen i overføringer fra Statsbudsjettet til Fylkeskommunene slik det kan se ut i mediene per dags dato, skal disponeringen av dette behandles politisk i Fylkesutvalget tidlig i 2026, slik det kan sluttbehandles i Fylkestinget i februar 2026.

Kompetanse - Utrede behovet for et kompetansefond for lærere:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utrede en sak innen 1. november 2026 som ser på behovet for og muligheten til å opprette et kompetansefond for lærere for å sikre kvalifiserte lærere, møte morgendagens behov, sikre etter- og videreutdanning og for å sikre elevene oppdatert kunnskap og en god utdanning.

Politisk organisering:

Fylkeskommunedirektøren bes i større grad å planlegge for å gjennomføre flere møter på teams der det er få saker å behandle, for å senke kostnadene til politisk virksomhet.

Desentrale kontorfellesskap:

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge frem en sak om hvordan Innlandet fylkeskommune kan utvikle og utnytte desentrale kontorfellesskap. Dette for å kunne rekruttere bredere geografisk inn til fylkeskommunen, og skape bedre fleksibilitet for ansatte.

TT-ordning:

Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren evaluere Forskrift om tilrettelagt transport (TT-Ordning) for forflytningshemmede, Innlandet. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren komme tilbake med egen sak om evaluering og revidering av forskrift. Utredningen bør belyse om ordningen treffer målgruppene, om rammen er tilstrekkelig, og om søknadsprosessen er god nok. Evalueringen må ses i sammenheng med nye sentrale retningslinjer. Mjøsbyen:

Samarbeidsavtalen om Mjøsbyen har brakt kommunene rundt Mjøsa sammen ved samme bord for å snakke om felles samferdselsutfordringer. Dette er et godt utgangspunkt for videre dialog om og koordinering av framtidige samferdselsesutfordringer. Veien videre går imidlertid ikke gjennom dagens samarbeidsavtale. Innlandet fylkeskommune avslutter arbeidet med samarbeidsprosjektet Mjøsbyen når samarbeidsavtalen går ut. Arbeid for en mer konkurransedyktig og bærekraftig region, med attraktive byer og tettsteder er velegnet for IPR og ATP-samarbeid, men bedre måloppnåelse i og gjennomslag for prioriteringer til NTP, kollektivsatsing, handlingsprogram for fylkesveger og lignende kan sikres gjennom et tettere samarbeid mellom Mjøsbyene. Fylkeskommunen er positiv til å bruke resten av avtaleperioden til å finne effektive samarbeidsarenaer mellom Mjøsbyene, for eksempel samling knyttet til mobilitet.

Konsulenttjenester:

Fylkeskommunedirektøren gjennomfører en gjennomgang i bruk av konsulenttjenester, der dette kartlegges, systematiseres og synliggjøres innenfor alle fylkeskommunens sektorer.

Pensjon:

Fylkeskommunedirektøren bes legge frem sak som belyser fylkeskommunens pensjonsordning, hvordan den fungerer i dag, og muligheten for å la aktørene i markedet konkurrere om å levere fylkeskommunens pensjonsordning.

Små bekker:

Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren lage oversikt over hvilke medlemskap og samarbeid fylkeskommunen har, med beskrivelse av engasjementet og kostnader. Fylkestinget får tilbake sak der man får oversikt og kan gjøre vurderinger om kost/nytte av ulike samarbeid.

Mai Bakken (SV) ba om å få vurdert sin habilitet i saken som daglig leder i Norsk Fjellsenter. Bakken ble enstemmig erklært habil.

Iselin Vistekleiven (Ap) ba om å få vurdert sin habilitet i saken på bakgrunn av at ektefelle er seksjonssjef for regional kompetanseutvikling. Vistekleiven ble enstemmig erklært habil. Gunn Marit Lindmoen (PP) ba om å få vurdert sin habilitet i saken som ansatt i tannhelsetjenesten, Innlandet fylkeskommune. Lindmoen ble enstemmig erklært habil.

Alternative budsjettforslag ble fremmet og kan leses i sin helhet som vedlegg til saksframlegget:

• Aud Hove (Sp) på vegne av Sp

• Truls Gihlemoen (FrP) på vegne av FrP

• Marit Gunvor Juvem (R) på vegne av R

• Ketil Kjenseth (V) på vegne av V

Mona Cicilie Stormoen (Ap) fremmet følgende verbalforslag:

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Gjennomgang av tannhelsetjenesten: "For å fremme god helse, inkludering og høy livskvalitet skal den offentlige tannhelsetjenesten levere tjenester av høy faglig standard, i tråd med fylkeskommunens mål om kvalitet. Fylkestinget konstaterer at tannhelsetjenesten i dag står overfor betydelige utfordringer med å ivareta lovpålagte oppgaver med nødvendig kvalitet og stabilitet. Særlig gjelder dette rekruttering og høy turn-over. Dette utfordringsbildet kan være uttrykk for et behov for målrettede tiltak som styrker stabilitet, erfaringskompetanse og kvalitet i tjenesten, slik at innbyggerne får det tilbudet de har krav på. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren fremme en sak om den offentlige tannhelsetjenesten i Innlandet for politisk behandling, der sikring av kvaliteten i tjenesten skal stå sentralt. I saken bes det redegjort for kvalitet på tjenestene og måloppnåelse i dagens organisering. Saken skal også belyse bemanningssituasjonen ved de forskjellige klinikkene. Bruk av mobile tannhelsetilbud som et supplement til de faste klinikkene, spesielt i områder med store avstander til de ordinære klinikkene, bør også belyses som del av denne saken. Eventuelle andre anbefalte endringer bør også begrunnes og fremmes for politisk behandling. Dersom det i dag er konkrete utfordringer som fører til redusert kvalitet og/eller redusert måloppnåelse innenfor tjenestetilbudet bes fylkeskommunedirektøren fortløpende foreslå tiltak og/eller endringer som kan bedre situasjon på kort og på lag sikt. Fylkeskommunens medvirkningsråd, hovedutvalg for utdanning, fylkesutvalget og eventuelt fylkestinget holdes løpende orientert og involveres i prosessen. Ledere, ansatte og deres tillitsvalgte skal involveres og ivaretas gjennom hele prosessen."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Institusjonsopplæring: "Fylkeskommunen skal ifølge Opplæringsloven §28-3 oppfylle retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for de som bor i barnevernsinstitusjoner i fylket, og oppfylle retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for de som er innlagt på helseinstitusjoner i fylket. Institusjonsopplæring gjennomføres flere steder i Innlandet. Per i dag er ansvaret for dette tillagt noen enkeltskoler.Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren iverksette et arbeid for å sikre at institusjonsopplæringen er i tråd med nasjonale krav og forventninger. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren komme tilbake med en sak om hvordan denne opplæringen i dag er organisert, samt anbefale eventuelle endringer i denne organiseringen. Spesielt bør det vurderes om dette område i større grad enn i dag bør koordineres på fylkesnivå, f.eks ved å organisere denne virksomheten under en egen rektor. Som modell kan f.eks: Trøndelag, Telemark og Agder fylkeskommuners SMI-skoler (skole for sosiale og medisinske institusjoner) vurderes. Dette bør sees i sammenheng med forvaltningsrevisjon og tilhørende vedtak i FT sak 107/24 (forvaltningsrevisjonen om elever i faresonen)."

På vegne av Ap, H, MDG, SV: Satsinger som er samfinansiert med Staten og/eller andre eksterne aktører: "Fylkestinget ser med uro på at innovasjon, gründerskap og forskning får mindre oppmerksomhet i nasjonal politikk som følge av andre nasjonale kriser og prioriteringer. Dette påvirker tilgangen på statlige utviklingsmidler og får direkte konsekvenser for fylkeskommunens egne satsinger innen næringsutvikling. Effekten merkes også i områder som bredbåndsutbygging, energiproduksjon og omstillingsevnen i arbeidslivet. For å møte økende behov i arbeidsmarkedet og sikre fortsatt utviklingskraft i Innlandet, ber fylkestinget fylkeskommunedirektøren legge fram en helhetlig sak som viser hvilke konsekvenser dagens rammebetingelser har for tjenesteområdet næringsutvikling. Saken skal også synliggjøre mulige handlingsrom og utviklingsmuligheter basert på statlige, fylkeskommunale og øvrige finansieringskilder. Arbeidet må omfatte vurdering av behov for justering, revisjon eller fornying av eksisterende strategier. Fylkestinget ber i tillegg om at fylkeskommunedirektøren fortløpende orienterer relevant organ dersom rammebetingelsene for satsinger som er helt eller delvis finansiert av staten eller andre eksterne aktører endres. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge fram en oversikt over hvordan regionale utviklingsmidler over statsbudsjettet har endret seg de siste 10 årene."

På vegne av Ap, H, MDG, SV og Sp: Risikosikring for utendørs kulturarrangementer:

"Utendørs kulturarrangementer er viktige for kulturliv, næringsliv og lokalsamfunn. De styrker regional identitet, skaper betydelige ringvirkninger og involverer både frivillige, kunstnere og lokale leverandører. Force majeure-hendelser kan gi store økonomiske tap for arrangører og tilhørende næringskjeder når avlysninger ikke kan unngås. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utrede hvordan en ordning for risikosikring av utendørs kulturarrangementer kan utformes. Utredningen skal ta utgangspunkt i behovet for kompensasjon ved force majeure og lignende hendelser utenfor arrangørens kontroll, og omfatte:

• juridiske rammer, inkludert EØS-regelverket for offentlig støtte

• mulige modeller for ordningen, herunder bagatellmessig støtte, gruppeunntak for kulturstøtte og eventuelt behov for notifisering til ESA

• vurdering av finansiering: offentlig finansiering, samfinansiering med staten eller private aktører, og eventuell egenandel

• risikovurdering for fylkeskommunen

• kriterier for tildeling, herunder krav om forsvarlig økonomi, dokumenterte ringvirkninger og eventuell egenandel

• samarbeid med relevante aktører i kultur- og næringslivet

Fylkeskommunedirektøren bes legge fram saken for fylkestinget i april 2026."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Innlandets Europakontor i Brussel: " Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren gjennomføre en helhetlig evaluering av Innlandet fylkeskommunes deltakelse i Osloregionens Europakontor i Brussel. Evalueringen skal dokumentere hvilke tjenester, nettverk, policyovervåking og resultater dagens ordning gir, og vurdere i hvilken grad ordningen ivaretar Innlandets behov innen europeisk samarbeid, påvirkning og tidlig posisjonering i EU prosesser. Som del av evalueringen bes fylkeskommunedirektøren også utrede alternative modeller for Innlandets tilstedeværelse i Brussel. Alternative modeller skal sammenlignes direkte med dagens ordning, og vurderes etter strategisk effekt, ressursbruk, kost–nytte, risiko og muligheter for gjennomslag. Som minimum skal følgende tre modeller inngå i utredningen:

1. Eget kontor: Innlandet etablerer og drifter et eget kontor i Brussel med 2–3 ansatte. Modellen gir full kontroll og egen profilering, men innebærer de høyeste kostnadene og større sårbarhet.

2. Partnerskapsmodell: Innlandet går inn som partner i eksisterende norsk regionhub i Brussel. Modellen gir tilgang til nettverk og kompetanse gjennom en felles struktur og vurderes å ha høy kostnadseffektivitet.

3. Light-modell: Innlandet plasserer én policy-rådgiver (eventuelt med praktikant) i Brussel og benytter coworking løsninger eller ambassadens fasiliteter. Modellen gir nærhet til policyutvikling med lavere kostnader.

Minstekrav for alternativ vurdering Evalueringen skal ta utgangspunkt i at dagens medlemskap i Osloregionens Europakontor er en etablert, fungerende og kostnadseffektiv modell for Innlandets Brussel-tilstedeværelse. Et eventuelt alternativ med eget kontor skal kun vurderes som aktuelt dersom utredningen viser klart høyere strategisk effekt, bedre kost–nytte og større gjennomslag enn dagens ordning. Evalueringen skal også beskrive samhandlingen og kommunikasjonen mellom Osloregionens Europakontor og Innlandet fylkeskommunes politiske og administrative ledelse, herunder hvordan informasjon, kontaktflater og prioriteringer fungerer i dag. Utredningen skal vurdere om samhandlingsstrukturen gir tilstrekkelig politisk relevans og gjennomslagskraft for Innlandet.

Fylkeskommunedirektøren bes legge fram saken for fylkestinget i løpet av 2026."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Styrket kvalitet i beslutningsgrunnlaget: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren sikre at beslutningssaker som legges fram for politiske organer inneholder en vurdering av konsekvenser for økonomi, klima, natur og folkehelse der dette er relevant. Dette skal inngå som et fast punkt i saksframstillingen."

På vegne av Ap, H, MDG, SV og Sp: Realfagsløft: "Matematikkfaget har både størst andel elever som ikke består måloppnåelse i videregående opplæring og vi ser med bekymring en tydelig tendens hvor stadig færre velger å fordype seg innenfor realfagene. Flertallspartiene vil derfor styrke realfagenes posisjon innenfor videregående opplæring. Fylkestinget viser forøvrig til “Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024-25”, FT sak 66/25, og da spesielt vedtakspunkt 3: “Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren vurdere og iverksette ekstra tiltak for å styrke elevenes kompetanse i matematikk.” Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utarbeide en sak for Hovedutvalg for utdanning innen påske 2026, slik at tiltak kan iverksettes senest fra og med skolestart 2026/2027. Som del av dette realfagløftet bes fylkeskommunedirektøren blant annet belyse hvordan Vitensenteret, Læringsfabrikken og eventuelt andre aktører kan bidra inn i et slikt realfagsløft, herunder også juridiske betraktninger rundt dette. Finansiering av realfagsløftet synliggjøres sekundært ved behandling av 1.tertial 2026, dersom dette ikke lykkes fullfinansiert innenfor rammeområdet kompetanse. Fylkestinget ber også fylkeskommunedirektøren gå i dialog med kommunene om et realfagsløft i det 13-årige løpet."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Justering av politisk representasjon: "Som del av arbeidet med å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling ber fylkestinget fylkeskommunedirektøren utrede de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av å redusere antall fylkestingsrepresentanter fra 57 til 47 fra og med neste valgperiode. Utredningen skal også omfatte eventuelle behov for justeringer i hovedutvalg, øvrige utvalg og andre politiske organer. Ettersom en endring av antall representanter må vedtas innen utgangen av 2026 for å gjelde fra neste valgperiode, skal saken legges fram for fylkestinget i tide til behandling innen denne fristen."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Samarbeid med eksterne: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utarbeide en helhetlig oversikt over fylkeskommunens kommunikasjon og samhandling med kommuner, eksterne aktører og offentlige organer. Oversikten skal vise dagens praksis på tvers av enheter, og inkludere en samlet framstilling av samarbeidsavtaler, forpliktelser, satsinger og saksområder."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Eierforvaltning: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge fram en samlet oversikt over Innlandet fylkeskommunes eiendommer og eiendomrelaterte disposisjoner. Oversikten skal synliggjøre hvilke eiendommer fylkeskommunen eier, leier, disponerer eller har andre rettigheter og forpliktelser knyttet til, og beskrive status for forvaltning, bruk, vedlikehold og strategiske vurderinger. Som del av arbeidet bes fylkeskommunedirektøren også systematisere organisasjonens samlede eierforvaltning ytterligere, ved å synliggjøre pågående prosesser, flaskehalser, forventninger og muligheter knyttet til både eiendommer og eierinteresser. Dette skal gi fylkestinget et helhetlig beslutningsgrunnlag for prioriteringer i kommende økonomiplaner og investeringstrategier."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Frivillighet: "I forbindelse med fylkestingets ønske om en styrket frivillig sektor, kultur for Innenforskap og fortsatt satsning på gjenbruks-OL. Fylkestinget venter på den varslede frivillighetsstrategien, og ber i den forbindelse fylkeskommunedirektøren om å utrede en mulig generell søkbar ordning for frivillige organisasjoner som bidrar til målbar verdiskapning, innenfor Innlandets grenser. Fylkestinget ser for seg at ordningen forvaltes av, men ikke er begrenset til fagområdet for hovedutvalg for kultur."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Natur: "FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Aktører som Miljødirektoratet, finans og andre peker også på naturrestaurering som særdeles viktig etter Gro Harlem Brundtlands generasjonsprinsipp. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utreder en mulig finansiell ordning for naturrestaurering, naturtypekartlegging og andre prosjekter som vil gi en arealmessig gevinst i et evighetsperspektiv. Bidrag og innsats fra eksterne aktører vil være sentralt og nødvendig for å lykkes med dette, herunder etablerte og formelle samarbeidspartnere innenfor finans, offentlig sektor, forskning og naturressurser."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Regionale planer: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren synliggjøre status på måloppnåelse og ikke igangsatte tiltak innenfor de regionale planene, innen utgangen av 2026."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Styrking av fylkeskommunens rolle i å bistå kommunene med klimatilpasning: "Innlandet fylkesting ber fylkeskommunedirektøren utrede hvordan Innlandet fylkeskommune kan videreutvikle og styrke sin rolle som ressurs for kommunene i arbeidet med å forberede seg på og håndtere klimarelaterte hendelser i årene som kommer. Utredningen skal bygge på det arbeidet som allerede pågår i fylkeskommunen i dag, herunder samordning av regional beredskap, arbeid med klimatilpasningsstrategier og kunnskapsgrunnlag, samarbeid med Statsforvalteren, NVE og øvrige beredskapsaktører, og fylkets arbeid innen planveiledning, risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) og kompetanseheving gjennom fylkeskommunens fagmiljøer. Fylkestinget ber om at utredningen beskriver hvilke eksisterende ressurser fylkeskommunen kan bruke for å støtte kommunene sterkere i klimatilpasningsarbeidet, samt hvilke ytterligere ressurser, kompetanse eller organisatoriske tiltak som eventuelt vil være nødvendige for å gi kommunene et mer systematisk og forutsigbart faglig løft på området. Det bes særlig om vurderinger knyttet til hvordan fylkeskommunen kan bidra til mer robuste kommunale ROS-analyser og lokale klimatilpasningsplaner, muligheten for å etablere regionale kompetanse-eller rådgivningsteam for håndtering av ekstremvær, flom, skred og andre klimarelaterte hendelser, styrket koordinering mellom kommunene, fylkeskommunen og statlige etater, og behovet for økt samhandling mellom beredskap, samfunnsplanlegging, infrastrukturforvaltning og miljøfaglig kompetanse. I tillegg bes det om at utredningen vurderer hvordan de interkommunale politiske rådene kan inngå som koordinerende arenaer for samhandling mellom kommunene i klimatilpasningsarbeidet, der dette er hensiktsmessig og innenfor rådenes etablerte mandat. Utredningen legges fram for fylkestinget."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Samvirke mellom drift og investering på fylkesveg: "For å sikre bedre vegstandard og økt trafikksikkerhet innenfor samferdselsområdet i Budsjett- og økonomiplanen, bes administrasjonen legge fram en sak som viser hvordan et tettere og mer effektivt samvirke mellom drift og investering kan etableres. Saken skal inneholde forslag til faste rutiner der vedlikehold og standardhevende tiltak vurderes samlet for aktuelle vegstrekninger, før årlige prioriteringer i påfølgende årsbudsjett og økonomiplanperiode. Det skal særlig vurderes om strekninger i asfaltprogrammet for kommende år samtidig bør få standardheving, trafikksikkerhetstiltak eller teknologiske oppgraderinger. Når en skal i gang med prosjekter skal det tas kontakt med kommunen(e) for å avdekke om det er prosjekter som kan utføres i samarbeid."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Fortsette satsing på å erstatte grusdekke med fast dekke:

"Fylkestinget ber om at satsingen på utvikling fra grusveg til fast dekke videreføres. Det bes om en oversikt over de grusvei som mest egnet for asfaltering. Dette sees i sammenheng med sak 26/25. Omklassifisering og eierskap til gang- og sykkelvei langs fylkesveg."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Dekkelegging: "Det utarbeides en tilstandsrapport for fylkesvegnettet som viser årlig behov for reasfaltering. Rapporten skal angi hvor stor andel av nettet som må reasfalteres årlig for å oppnå forbedring, og tydeliggjøre hvilke tiltak som finansieres over investeringsbudsjettet og hvilke som inngår i asfaltprogrammet/vedlikehold. Det bes særlig om at fordelingen mellom driftsmidler og investeringsmidler synliggjøres, eksempelvis dersom behovet tilsier 5 prosent reasfaltering per år, med en fordeling på 2,5 prosent over investering og 2,5 prosent over drift."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Avslutte tidligere verbalforslag med integrering av kulturkortet UngInn som busskort: "Fylkestinget opphever den tidligere bestillingen om å integrere ungdomskort for buss i kulturkortet UngInn, jf. budsjettvedtaket for 2025. Fylkeskommunedirektøren bes avslutte arbeidet med denne løsningen og legge til grunn at ungdomskortet og kulturkortet utvikles som separate ordninger."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Kollektivtilbudet: "For å styrke mobiliteten i Innlandet skal pendlerreisene mellom regionene videreutvikles, herunder forbindelser mot vekstområder som Gardermoen og andre sentrale pendlingkorridorer. Fylkestinget ber om at arbeidet med handlingsprogrammet for kollektivreiser inkluderer en vurdering av tiltak som kan forbedre kapasitet, tilgjengelighet og reisekvalitet i disse korridorene. I dette arbeidet kan det også inngå vurderinger av prisstruktur, frekvens, helge- og helligdagsavganger, kampanjer som stimulerer til økt bruk, i tillegg til muligheter for utvikling av Mjøsa som transportåre. Fylkestinget åpner for at hovedutvalg for samferdsel kan konkretisere og følge opp relevante tiltak som del av sitt ordinære plan- og prioriteringsarbeid."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Karrieresenterne: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge fram en sak om Karriere Innlandet der det drøftes om karrieresentrene kan organiseres som én felles skole. Utredningen skal ta utgangspunkt i den geografiske strukturen slik den er i dag og kun vurdere en felles organisatorisk overbygning, etter modell fra felles nettskole. Formålet er å styrke fagmiljøene, sikre mer samordnet karriereveiledning og bidra til å heve utdanningsnivået i Innlandet. Saken skal belyse hvordan en samlet organisering kan gi bedre støtte til innbyggere som trenger å fullføre eller vende tilbake til utdanning, og slik øke deltakelsen i arbeids- og samfunnsliv."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Oppgaveportefølje: "Hensikten med fylkeskommunens plan- og styringssystem er å sikre gjennomføring av vedtatt politikk og planer, høy måloppnåelse og god kvalitet på tjenestene. (kap 2. økonomi- og finansreglement for Innlandet fylkeskommune). I sak 73/25 Forvaltningsrevisjonsrapport om mål -og resultatstyring uttaler fylkeskommunedirektøren blant annet at økonomiplan/årsbudsjett brukes for å oppnå organisasjonens målsetninger, slik de er beskrevet blant annet i kapittel for mål og regionale planer. Fylkestinget gir sin tilslutning til arbeidet fra Innlandet Revisjon IKS, organisasjonen sine områder for forbedringspotensiale og med implementering av mål slik de fremstilles i fylkeskommunedirektørens uttalelse. I en krevende tid må offentlig sektor både ha blikket på omstillingspotensialer, effektiv ressursbruk og oppgaveløsning. På bakgrunn av dette ber fylkestinget om at fylkeskommunedirektøren gir en samlet oversikt over hvilke oppgaver organisasjonen produserer og utfører i dag, som verken følger av lovpålagte oppgaver eller politisk vedtatte tiltak."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Omstilling i Solør: "Fylkestinget viser til at bortfallet av nærmere 200 arbeidsplasser Solør det siste året skaper et akutt behov for omstilling og ny næringsutvikling i regionen. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren prioritere arbeidet med omstilling i Solør, blant annet med støtte til etablering av nye industrier og næringsvirksomhet, styrking av kompetanse- og omskoleringstilbud for å sikre ny sysselsetting."

På vegne av Ap, H, MDG og SV: Vedr. økning i overføringene til Fylkeskommunene i Statsbudsjettet 2026: "Dersom det blir en økning i rammen i overføringer fra Statsbudsjettet til Fylkeskommunene slik det kan se ut i mediene per dags dato, skal disponeringen av dette behandles politisk i Fylkesutvalget tidlig i 2026, slik det kan sluttbehandles i Fylkestinget i februar 2026."

Aud Hove (Sp) fremmet følgende verbalforslag:

På vegne av Sp, PP, R og KrF: Kompetanse - Fullføringsretten og finansiering av videregående skoler: "Fylkestinget ber om at fylkeskommunedirektøren må sikre at fullføringsreformen må følges opp tett for å sikre finansiering av de behovene som vil vise seg. Den 4-årige tilbudsstrukturen må følges opp med gode prioriteringer for å beholde bredden i studietilbudene godt fordelt over hele fylket både innenfor yrkesfag og studiespesialiserende tilbud. Dette må det orienteres om i hovedutvalg for utdanning med jevne mellomrom for at de skal ha kjennskap til status og framtidige behov."

På vegne av Sp, R, V og KrF: Kompetanse - Evaluere og vurdere helsesykepleie-tilbudet i de videregående skolene: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren komme med en evaluering av helsesykepleie-tilbudet ved hver enkelt videregående skole med mål om å kartlegge de psykososiale forholdene sett opp mot denne ressursen, opp mot målet med handlingsplanen for psykisk helse, ressursbruk i tjenesten og behovet for daglig oppfølging og forebyggende arbeid for god, psykisk helse blant ungdommer. Handlingsplan for psykisk helse ble vedtatt i fylkestinget i 2021 og har siden 1.mai 2024 blitt driftet som prosjekt. Målet med prosjektet var basert på handlingsplanen for psykisk helse som var å styrke elevenes og lærlingenes psykiske helse og dermed bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Hensikten med det forebyggende arbeidet er å redusere kjente risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer hos elevene og lærlingene."

På vegne av Sp, PP og KrF: Kompetanse - Utrede behovet for et kompetansefond for lærere: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren utrede en sak innen 1. november 2026 som ser på behovet for og muligheten til å opprette et kompetansefond for lærere for å sikre kvalifiserte lærere, møte morgendagens behov, sikre etter- og videreutdanning og for å sikre elevene oppdatert kunnskap og en god utdanning."

På vegne av Sp, R, V og KrF: Tannhelse - Ambulerende tannhelsetjeneste: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren å legge fram en sak om å opprette ambulerende tannhelsetjeneste for å styrke det generelle tilbudet i tannhelsetjenesten. For eldre spesielt kan det være krevende å måtte reise langt for å nå en tannlege, men også for enkle konsultasjoner for barn og unge. Ettersom vi sliter mer med tannlegerekrutteringen i distriktene, der det også bor flere eldre, vil et ambulerende tannlegeteam bedre tilbudet. Da kan klinikkene ligge fast, de eldre slipper å reise unødvendig langt og en løser problemer med ansettelse av tannleger i distriktene. Vi må også vurdere å styrke tannpleiekapasiteten for å kunne møte både barn og eldre der de bor."

På vegne av Sp, PP, V og KrF: Kollektivtransport - Styrke busstilbudet til Gardermoen og Kongsvingerregionen: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren om å legge frem en sak med mål om å styrke busstilbudet til Gardermoen, for eksempel opprette flybuss, der det ikke er direkte togforbindelse i dag. Eksempelvis fra Gjøvik og Kongsvinger. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge frem en sak som ser på muligheten og behovet for å styrke busstilbudet fra Kongsvingerregionen til mjøsområdet. Dette gjøres i forbindelse med arbeidet med handlingsplan for fylkeskommunens kollektivtransport 2027-2030."

På vegne av Sp, R og KrF: Kultur - styrke det frivillige kulturfeltet: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge frem en sak for hovedutvalg for kultur med mål om å se på hvordan fylkeskommunens midler kan styrke, støtte opp om og utvikle det frivillige kulturfeltet i større grad enn i dag."

På vegne av Sp, PP, R og KrF: Næringsutvikling - Omstilling og utvikling i kommuner i sentralitetsklasse 4, 5 og 6: "Fylkestinget ber fylkeskommunen legge frem en sak om omstilling og utvikling i Innlandet gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner som er i sentralitetsklasse 4, 5 og 6. Dette for å møte Innlandet sine utfordringer knyttet til blant annet økonomi, demografi og beredskap. Målet skal være å sikre eksisterende arbeidsplasser og rekruttering, samt å legge til rette for nye arbeidsplasser."

På vegne av Sp, PP, R og KrF: Politisk organisering: "Fylkeskommunedirektøren bes i større grad å planlegge for å gjennomfører flere møter på teams der det er få saker å behandle, for å senke kostnadene til politisk virksomhet."

På vegne av Sp, PP, R, V og KrF: Desentrale kontorfellesskap: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge frem en sak om hvordan Innlandet fylkeskommune kan utvikle og utnytte desentrale kontorfellesskap. Dette for å kunne rekruttere bredere geografisk inn til fylkeskommunen, og skape bedre fleksibilitet for ansatte."

Marit Gunvor Juvem (R) fremmet følgende verbalforslag:

På vegne av R: Implementering av CRPD: "Budsjettet må reflektere CRPD. FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal implementeres i alle budsjett og all politikk. Fylkestinget ber om en evaluering i løpet av første halvdel av 2026, av hvordan CRPD sine mål er oppfylt, for eksempel gjennom tilskudd til inkluderende tiltak og universell utforming."

På vegne av R, FrP og PP: Opprettelse av eldreombud i Innlandet: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren i løpet av 2026 utrede opprettelse av et eldreombud som ivaretar de eldre i Innlandet. I 2022 fikk Agder fylkeskommune opprettet en stilling som eldreombud for Agder. Innlandet må også sette fokus på de eldre, blant annet gjennom fylkeskommunens tilbud som skal være tilgjengelig for alle i hele fylket."

På vegne av R: Utredning folkevalgtgodtgjøring: "Fylkestinget ber administrasjonen lage en oversikt over fylkestingsrepresentantenes godtgjøring, dvs. hva de får i form av møtegodtgjøring, dekking av reiseutgifter, tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjøring. I tillegg vil fylkestinget ha en oversikt over godtgjøringer knyttet til f.eks. nasjonalparkstyrer, rovviltnemder, interkommunale politiske råd og og andre verv fylkestingsrepresentantene har. Mange fylkestingspolitikere har også godtgjøring fra andre politiske verv, f.eks. knyttet til at de er kommunestyrerepresentanter. Fylkestinget ber om at det utarbeides en oversikt over samlede inntekter pr. representant."

Truls Gihlemoen (FrP) fremmet følgende verbalforslag:

På vegne av FrP, Sp, V og U: TT-ordning: "Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren evaluere Forskrift om tilrettelagt transport (TT-Ordning) for forflytningshemmede, Innlandet. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren komme tilbake med egen sak om evaluering og revidering av forskrift. Utredningen bør belyse om ordningen treffer målgruppene, om rammen er tilstrekkelig, og om søknadsprosessen er god nok. Evalueringen må ses i sammenheng med nye sentrale retningslinjer."

På vegne av FrP, PP, V og U: Mjøsbyen: "Samarbeidsavtalen om Mjøsbyen har brakt kommunene rundt Mjøsa sammen ved samme bord for å snakke om felles samferdselsutfordringer. Dette er et godt utgangspunkt for videre dialog om og koordinering av framtidige samferdselsesutfordringer. Veien videre går imidlertid ikke gjennom dagens samarbeidsavtale. Innlandet fylkeskommune avslutter arbeidet med samarbeidsprosjektet Mjøsbyen når samarbeidsavtalen går ut. Arbeid for en mer konkurransedyktig og bærekraftig region, med attraktive byer og tettsteder er velegnet for IPR og ATP-samarbeid, men bedre måloppnåelse i og gjennomslag for prioriteringer til NTP, kollektivsatsing, handlingsprogram for fylkesveger og lignende kan sikres gjennom et tettere samarbeid mellom Mjøsbyene. Fylkeskommunen er positiv til å bruke resten av avtaleperioden til å finne effektive samarbeidsarenaer mellom Mjøsbyene, for eksempel samling knyttet til mobilitet."

På vegne av FrP, Sp, R og U: Konsulenttjenester: "Fylkeskommunedirektøren gjennomfører en gjennomgang i bruk av konsulenttjenester, der dette kartlegges, systematiseres og synliggjøres innenfor alle fylkeskommunens sektorer." På vegne av FrP og U: Tannhelse: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge frem en sak med forslag til tiltak for å styrke tannhelsetjenesten i Innlandet gjennom et tettere samarbeid mellom privat og offentlig tannhelse."

På vegne av FrP, Sp, V og U: Pensjon: "Fylkeskommunedirektøren bes legge frem sak som belyser fylkeskommunens pensjonsordning, hvordan den fungerer i dag, og muligheten for å la aktørene i markedet konkurrere om å levere fylkeskommunens pensjonsordning."

På vegne av FrP, H og U: Valgfritt sidemål: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren om å sende en søknad til staten om å gjennomføre prøveprosjekt med valgfritt sidemål."

På vegne FrP, R og U: Små bekker: "Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren lage oversikt over hvilke medlemskap og samarbeid fylkeskommunen har, med beskrivelse av engasjementet og kostnader. Fylkestinget får tilbake sak der man får oversikt og kan gjøre vurderinger om kost/nytte av ulike samarbeid."

På vegne av FrP: Evaluering av Innlandet fylkeskommunes medlemskap i Osloregionens Europakontor: "Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren gjennomføre en helhetlig evaluering av Innlandet fylkeskommunes deltakelse i Osloregionens Europakontor i Brussel. Evalueringen skal dokumentere hvilke tjenester, nettverk, policyovervåking og resultater dagens ordning gir, og vurdere i hvilken grad ordningen ivaretar Innlandets behov innen europeisk samarbeid. Som del av evalueringen bes fylkeskommunedirektøren også utrede alternative modeller for Innlandets tilstedeværelse i Brussel. Alternative modeller skal sammenlignes direkte med dagens ordning, og vurderes etter strategisk effekt, ressursbruk, kost–nytte, risiko og muligheter for gjennomslag."

Ketil Kjenseth (V) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av V, SP følgende tilleggsforslag:

På vegne av V og Sp: Jordvernstrategi: "Fylkestinget ber administrasjonen utarbeide et forslag til en jordvernstrategi for Innlandet. Bakgrunn: Bare i 2023-2024 ble det omdisponert 300 dekar med matjord i Innlandet. Mye av dette går til infrastruktur som vei og bane, samt til ulike former for næring. Det meste blir også omdisponert rundt Mjøsa hvor den beste jorda for å dyrke matkorn i Innlandet finnes. En del kommuner har opprettet ordninger for å "veksle inn" matjord som blir nedbygd til nydyrking i andre deler av kommunen. Dette er en kompensasjonen, men ikke alltid en erstatning. For eksempel er det lite egnet å dyrke korn over 400 høydemeter." På vegne av V, Sp og INP: Gjennomgang av ressursbruken for lederstillinger i skolen: "1. Fylkestinget ber administrasjonen identifisere hvilke oppgaver fylkeskommunen pålegger ledelsen ved de videregående skolene, som ikke er strengt nødvendige for elevenes læring.

2. Fylkestinget ber administrasjonen om å beregne hvor mange skolelederstillinger i de videregående skolene fylket kan spare ut fra disse beregningene."

På vegne av V: Mer tid til kontaktlærerne: "1. Fylkestinget ber administrasjonen vise en oversikt over reallønnsveksten eller -nedgangen for kontaktlærerne i Innlandet fylkeskommune siste 15 år. 2. Fylkestinget ber administrasjonen undersøke hvilket handlingsrom Innlandet fylkeskommune har for å øke kontaktlærergodtgjøringen i Innlandet fylkeskommune, på en måte som ikke er i konflikt med trepartsforhandlingene."

På vegne av V: Støtte til flere plasser ved praktisk-pedagogisk utdanning: "Fylkestinget ber administrasjonen gå i dialog med HiNN og undersøke hvordan Innlandet fylkeskommune kan bidra til flere plasser for Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) for å sikre flere utdannede lærere. Det bør spesielt diskuteres hvordan de videregående skolene kan hjelpe til med flere praksisplasser og praksislærere."

På vegne av V: Lærlingsfabrikkfylket Innlandet: "1.Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en sak om en helhetlig satsing på alternative opplæringsmodeller, med særlig vekt på Læringsfabrikk-metodikk. 2. Fylkestinget ber administrasjonen gå i dialog med NTNU Gjøvik, Innlandsuniversitet og OsloMet om hvilke FoU-oppgaver en kan samarbeide om for å få en mer systematisk pedagogikk og didaktikk knyttet til yrkesfaglig utdanning.

Bakgrunn: Læringsfabrikk (Learning Factory) er en anerkjent metodikk innen praktisk og yrkesrettet pedagogikk som mange industrialiserte land benytter seg av. I Norge er metodikken og modellen tatt relativt lite i bruk. Men NTNU Gjøvik, SINTEF Raufoss og Læringsfabrikken på Raufoss sammen med Fagskolen Innlandet er langt framme i Norge. I Kongsvingerregionen planlegger de Læringsverkstedet knyttet til utbyggingen av Sentrum vdg skole. Landmodellen og Dokka Læringsverksted er et annet initiativ og på Flisa er Læringstunet et liknende miljø, dels knyttet opp mot Sirkulær Solør. HelseINN er også en klynge som jobber med praktiske arenaer og som nærmer seg å ha “Læringsfabrikker” knyttet til opplæring innen helsefag og velferdsteknologi. I Innlandet har vi derfor potensial og mulighet til å lede an med utvikling av metodikk og didaktikk knyttet til ulike versjoner av læringsfabrikk/læringsverksteder. Dette fortrinnet kan vi også benytte til å lede an nasjonalt. Forskningen på læringsfabrikker i Norge er fortsatt relativt begrenset. Selv om det finnes lovende resultater, er det behov for mer empirisk arbeid for å dokumentere langsiktig effekt, overførbarhet til ulike fagområder og for å vurdere hvordan metoden fungerer i ulike kontekster (f.eks. tradisjonell vs. moderne industri, bærekraftig produksjon etc.).

• OsloMet har en forskningsgruppe med navnet Bærekraft og Teknologi i Arbeid og Læring (BTAL), som har som tema «læring i skole og arbeid innen teknologiske fag, med særlig fokus på teknologi, digitalisering og bærekraft». Læringsfabrikken-prosjektet på Raufoss inngår i dette forskningsfeltet. OsloMet+1

• Samarbeidet involverer blant annet videregående skole, industripartnerne på Raufoss, katapultsenter, og yrkesfaglærerutdanning — og Læringsfabrikken representerer et konkret forsøk på å bygge bro mellom utdanning, industri og fremtidige kompetansebehov.

I tyske delstater er det utviklet læringsfabrikker innen både IKT, digitalisering og cyber, samt innen helsefag. Det utvikles stadig flere praktiske læringsarenaer. Norge er ett av få land i Vest-Europa hvor yrkesfag og praktisk utdanning i alderen 16-18 år skjer i skole og klasserom og ikke ute i arbeidslivet. Med en stadig utvikling i teknologi trenger også instruktører og lærere en arena for etter- og videreutdanning og en arena for trening. Venstre er ikke motstander av en satsing på UngInVest, slik blant andre Buskerud fylke har gjort. Men vi anser at regionale satsinger som Læringsfabrikken på Raufoss og Kongsvinger Læringsverksted, som også er med i et INTERREG-prosjekt med Värmland, er viktigere å videreutvikle nå."

De helhetlige budsjettforslagene ble votert over. Det ble avgitt stemmer slik:

• Alternativt budsjettforslag fremmet av Ketil Kjenseth (V): Falt mot 55 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 INP, 1 KrF, 1 U . 2 stemte for: 2 V.

• Alternativt budsjettforslag fremmet av Marit Gunvor Juvem (R): Falt mot 55 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U. 2 stemte for: 2 R.

• Alternativt budsjettforslag fremmet av Truls Gihlemoen (FrP): Falt mot 49 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 KrF. 8 stemte for: 5 FrP, 2 INP, 1 U.

• Alternativt budsjettforslag fremmet av Aud Hove (Sp): Falt mot 42 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 V, 1 U. 15 stemte for: 10 Sp, 2 PP, 2 INP, 1 KrF.

• Fylkesutvalgets innstilling: Vedtatt med 38 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 V, 2 INP. 19 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 2 R, 1 KrF, 1 U.

Verbalforslag fremmet av Mona Cicilie Stormoen (Ap) ble votert over. Det ble votert slik:

• Institusjonsopplæring: Vedtatt med 49 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF. 8 stemte mot: 5 FrP, 2 PP, 1 U.

• Satsinger som er samfinansiert med Staten og/eller andre eksterne aktører:

Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Risikosikring for utendørs kulturarrangementer: Vedtatt med 47 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 V, 1 KrF. 10 stemte mot: 5 FrP, 2 PP, 2 INP, 1 U.

• Innlandets Europakontor i Brussel: Vedtatt med 34 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 V. 23 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 2 PP, 2 R, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

• Styrket kvalitet i beslutningsgrunnlaget: Vedtatt med 49 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 KrF. 8 stemte mot: 5 FrP, 2 INP, 1 U.

• Realfagsløft: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Justering av politisk representasjon: Vedtatt med 34 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 INP. 23 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 KrF, 1 U.

• Samarbeid med eksterne: Vedtatt med 40 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP. 17 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 1 KrF, 1 U.

• Eierforvaltning: Vedtatt med 47 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U. 10 stemte mot: 10 Sp.

• Frivillighet: Vedtatt med 39 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 KrF. 18 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 2 INP, 1 U.

• Regionale planer: Vedtatt med 56 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 INP (Jack Hatlen), 1 KrF, 1 U. 1 stemte mot: 1 INP (Tom Håvard Noreng).

• Samvirke mellom drift og investering på fylkesveg: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Fortsette satsing på å erstatte grusdekke med fast dekke: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Dekkelegging: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Avslutte tidligere verbalforslag med integrering av kulturkortet UngInn som busskort:

Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Kollektivtilbudet: Vedtatt med 38 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V. 19 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

• Karrieresenterne: Vedtatt med 44 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 V, 2 INP, 1 U. 13 stemte mot: 10 Sp, 2 R, 1 KrF.

• Oppgaveportefølje: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Omstilling i Solør: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Vedr. økning i overføringene til Fylkeskommunene i Statsbudsjettet 2026: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Styrking av fylkeskommunens rolle i å bistå kommunene med klimatilpasning: Vedtatt med 41 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF. 16 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 1 U.

• Natur: Vedtatt med 37 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 V, 1 KrF. 20 stemte mot: 10 Sp, 5 FrP, 2 PP, 2 INP, 1 U.

• Gjennomgang av tannhelsetjenesten: Vedtatt med 43 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 INP, 1 KrF, 1 U. 14 stemte mot: 10 Sp, 2 PP, 2 V.

Verbalforslag fremmet av Aud Hove (Sp) ble votert over. Det ble votert slik:

• Kompetanse - Fullføringsretten og finansiering av videregående skoler: Falt mot 31 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 2 SV (Bjørnar Tollan Jordet, Amund Røhr Heggelund), 2 MDG. 26 stemte for: 10 Sp, 5 FrP, 1 SV (Mai Bakken), 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

• Kompetanse - Evaluere og vurdere helsesykepleie-tilbudet i de videregående skolene: Falt mot 31 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 2 SV (Bjørnar Tollan Jordet, Amund Røhr Heggelund), 2 MDG. 26 stemte for: 10 Sp, 5 FrP, 1 SV (Mai Bakken), 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

• Kompetanse - Utrede behovet for et kompetansefond for lærere: Vedtatt med 30 stemmer avgitt av 10 Sp, 9 H, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF. 27 stemte mot:

18 Ap, 5 FrP, 3 SV, 1 U.

• Tannhelse - Ambulerende tannhelsetjeneste: Falt mot 31 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 2 MDG, 2 PP. 26 stemte for: 10 Sp, 5 FrP, 3 SV, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

• Kollektivtransport - Styrke busstilbudet til Gardermoen og Kongsvingerregionen: Falt mot 39 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 2 MDG, 2 R, 2 INP, 1 U. 18 stemte for:

10 Sp, 3 SV, 2 PP, 2 V, 1 KrF.

• Næringsutvikling - Omstilling og utvikling i kommuner i sentralitetsklasse 4, 5 og 6:

Falt mot 37 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 2 SV (Bjørnar Tollan Jordet, Amund Røhr Heggelund), 2 MDG, 1 U. 20 stemte for: 10 Sp, 1 SV (Mai Bakken), 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.

• Politisk organisering: Vedtatt med 46 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 INP, 1 KrF, 1 U. 11 stemte mot: 9 H, 2 V.

• Desentrale kontorfellesskap: Vedtatt med 51 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF. 6 stemte mot: 5 FrP, 1 U.

• Kultur - styrke det frivillige kulturfeltet: Falt mot 37 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 2 SV (Bjørnar Tollan Jordet, Amund Røhr Heggelund), 2 MDG, 1 U. 20 stemte for: 10 Sp, 1 SV (Mai Bakken), 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.

Verbalforslag fremmet av Marit Gunvor Juvem (R) ble votert over. Det ble votert slik:

• Implementering av CRPD: Falt mot 38 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 INP, 1 U. 19 stemte for: 10 Sp, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 KrF.

• Opprettelse av eldreombud i Innlandet: Falt mot 44 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 INP. 13 stemte for: 5 FrP, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 KrF, 1 U.

• Utredning folkevalgtgodtgjøring: Falt mot 54 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 1 V (Stig Vaagan), 2 INP, 1 KrF, 1 U. 3 stemte for: 2 R, 1 V (Ketil Kjenseth).

Verbalforslag fremmet av Truls Gihlemoen (FrP) ble votert over. Det ble votert slik:

• TT-ordning: Enstemmig vedtatt med 57 stemmer.

• Mjøsbyen: Vedtatt med 33 stemmer avgitt av 18 Ap, 5 FrP, 3 SV, 2 PP, 2 V, 2 INP, 1

U. 24 stemte mot: 10 Sp, 9 H, 2 MDG, 2 R, 1 KrF.

• Konsulenttjenester: Vedtatt med 52 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 INP, 1 KrF, 1 U. 5 stemte mot: 3 SV, 2 V.

• Tannhelse: Falt mot 34 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 3 SV, 2 R, 1 KrF. 23 stemte for: 9 H, 5 FrP, 2 MDG, 2 PP, 2 V, 2 INP, 1 U.

• Pensjon: Vedtatt med 30 stemmer avgitt av 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 2 PP, 2 V, 1 KrF, 1 U. 27 stemte mot: 18 Ap, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 INP.

• Valgfritt sidemål: Falt mot 39 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V. 18 stemte for: 9 H, 5 FrP, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

• Små bekker: Vedtatt med 42 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 2 MDG, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U. 15 stemte mot: 10 Sp, 3 SV, 2 PP.

• Evaluering av Innlandet fylkeskommunes medlemskap i Osloregionens Europakontor:

Falt mot 34 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 3 SV, 2 MDG, 2 PP. 23 stemte for: 10 Sp, 5 FrP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U.

Verbalforslag fremmet av Ketil Kjenseth (V) ble votert over. Det ble votert slik:

• Jordvernstrategi: Falt mot 33 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 1 U. 24 stemte for:

10 Sp, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.

• Gjennomgang av ressursbruken for lederstillinger i skolen: Falt mot 35 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 2 MDG, 1 U. 22 stemte for: 10 Sp, 3 SV, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.

• Mer tid til kontaktlærerne: Falt mot 48 stemmer avgitt av 18 Ap, 10 Sp, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 1 U. 9 stemte for: 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.

• Støtte til flere plasser ved praktisk-pedagogisk utdanning: Falt mot 33 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 1 U. 24 stemte for: 10 Sp, 3 SV, 2 MDG, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.

• Lærlingsfabrikkfylket Innlandet: Falt mot 38 stemmer avgitt av 18 Ap, 9 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 1 U. 19 stemte for: 10 Sp, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF.