Innspill til jordbruksforhandlingene 2026

Innlandet er Norges fremste landbruksfylke, med avgjørende betydning for nasjonal matproduksjon, beredskap og verdiskaping. Innlandet fylkeskommune mener det er avgjørende å opprettholde og styrke jordbrukets sterke posisjon i hele regionen som en forutsetning for både bosetting, næringsutvikling og nasjonal matsikkerhet. Fylket er også Norges største skogfylke, med 27 prosent av landets produktive skogareal og mer enn 40 prosent av den samlede avvirkningen. En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse fra 2024 viser at landbruket i Innlandet bidrar med 13,1 milliarder kroner i verdiskaping og gir grunnlag for rundt 16 000 arbeidsplasser. Samlet gir jord- og skogbruket et aktivitetsgrunnlag for nær 19 000 sysselsatte i fylket. Klimautfordringer, uforutsigbart vær og et ustabilt verdensbilde med økende sikkerhetspolitiske spenninger understreker behovet for økt selvforsyning og styrket nasjonal beredskap. Gjennom prosjektet «Matproduksjon som del av totalforsvaret» har Innlandet fylkeskommune tatt initiativm til å styrke forståelsen av matproduksjon som en del av landets beredskapssystem. Prosjektet skal blant annet kartlegge beredskapen hos samvirkeaktører og utforske Forsvarets muligheter for å øke etterspørselen etter norskprodusert mat, både i Innlandet og nasjonalt. Dette arbeidet danner et viktig utgangspunkt for fylkeskommunens innspill til jordbruksforhandlingene 2026. Innlandet fylke ønsker gjennom Innlandets Matløfte å samarbeide med hele verdikjeden om sunn mat og drikke med bærekraft i alle ledd. Innlandets Matløfte er en samarbeidsavtale initiert av Innlandet fylkeskommune for å øke bruken av lokal og regional mat i offentlig sektor, reiseliv og arrangementer, . Arbeidet for å minske det store matsvinnet er en viktig del av arbeidet og må synliggjøres i alt arbeid med matvaresikkerhet, beredskap og næringsrik mat. Innlandet fylkeskommune vedtar følgende punkter som sitt innspill til jordbruksforhandlingene våren 2026:

1. Inntekt og lønnsomhet

• Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper må tettes. Det er viktig at lønnsomhet bedres i alle produksjoner for å jevne ut forskjeller mellom produksjonene. Forhandlingene må ha hovedfokus på tiltak som sikrer bonden lønnsomhet og inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet

2. Matvaresikkerhet, beredskap og jordvern

• Matvaresikkerhet, beredskap og jordvern som bidrar til økt selvforsyning og bærekraftig norsk matproduksjon må prioriteres.

• Beredskap på den enkelte gård må styrkes for å møte hyppigere klimahendelser. Det bør etableres en nasjonal tilskuddsordning for innkjøp av strømaggregater.

• Et sterkt importvern er avgjørende for nasjonal matproduksjon. Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes fullt ut.

• Skal norsk selvforsyningsgrad økes må det totale jordbruksarealet økes, og det må innføres støtteordninger til nydyrking.

• Det må innføres tiltak knyttet til dyrking av hvete, slik at risiko for økonomiske tap på grunn av klimatiske forhold blir redusert. Det bør vurderes å senke krav til hektolitervekt for mathvete.

• Det bør stimuleres til økt frukt- og grøntproduksjon, og det bør innføres ordninger som er rettet mot mindre grønt-produsenter, for eksempel støtte til «markedshager»

• Det bør satses på å øke norskandelen av råvarer i kraftfôr, ved å øke kornarealet, stimulere til dyrking av proteinvekster, og utnytte restprodukter fra skogbruket.

3. Investeringer

• Investeringsmidler i jordbruket (IBU-midler) må styrkes for å fornye driftsapparatet og øke dyrevelferden.

• Støtte til investeringer må ta utgangspunkt i gårdens ressurser, også utmarksbeite.

• For å fylle kravene om løsdrift for storfe innen 2034, og behovet for å fornye driftsbygninger også i andre produksjoner, må den nasjonale rammen for IBU-midler økes.

• Den nasjonale rammen for IBU-midler bør fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på antall båsfjøs i hvert fylke.

• Prosjektet «Innlandsfjøset» har utviklet en metodikk for omlegging fra bås- til løsdrift i mjølkeproduksjon. Metodikken bør videreføres nasjonalt.

4. Fjellandbruket

• Satsingen på fjellandbruket må videreføres og styrkes. Det bør iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite og stimulerer til støl- og seterdrift.

• Nasjonalt senter for fjellandbruk på Løken gård i Øystre Slidre må få økt og videreført støtte over statsbudsjettet

• Det må etableres ordninger som kan bidra til å dempe konflikter mellom reindrift og annen beitenæring.

• Innlandet har historisk hatt rundt 20% av geiteholdet i Norge. Over de siste årene har det vært nedgang både i antall geitebruk og antall mjølkegeiter. Norsk landbruk og kulturlandskap vil miste en viktig ressurs om geiteholdet forsvinner fra Innlandet og landet for øvrig. Vi oppfordrer derfor om at det utvikles nye insentiver for å ta vare på geiteholdet i Norge.

5. Klima, miljø og bærekraft

• Tiltak som reduserer klimautslipp fra landbruket, må styrkes. Midler til forskning, utvikling og regionalt miljøprogram (RMP) bør økes.

• RMP-tiltak knyttet til jordhelse, kulturlandskap, seterdrift, avrenning og karbonbinding må prioriteres.

• Tilskudd til drenering må økes, da håndtering av vann blir stadig viktigere med endret klima.

• Kostnader forbundet med nye regionale miljøkrav må dekkes fullt ut med tilskudd fra Regionale miljøprogram.

• Tilskudd til Bionova bør økes for å støtte omlegging til fornybare energikilder, som bioenergi, økt biogassproduksjon og utvikling av verdikjeder for biogass.

• Det bør etableres en ny tilskuddsordning, forvaltet av Bionova, for å stimulere bønder til å ta i bruk ny teknologi som fremmer jordhelse, redusert klimautslipp og effektiv ressursbruk.

• Det bør legges til rette for klima- og energirådgivning på bruksnivå og bønder bør tilbys gode støtteordninger for energieffektivisering og lokal strømproduksjon.

• Det er behov for å øke midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader, både utenfor og innenfor rovviltsona, slik at det er mulig å drive beitenæring i tråd med rovviltforliket.

6. Velferd, rekruttering og kompetanse

• Velferdsordningene for bønder må styrkes, inkludert tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, ferie og fritid.

• Tilskudd til veterinærtjenester må økes for å sikre dekning og vaktordninger i hele landet.

• Vi bør endre samordningsregelen for bønder, slik at det ikke gjøres fratrekk for andre ytelser i tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel og barselperiode.

• Det er viktig å styrke landbruksrådgiving og tiltak for skadeforebygging i jordbruket.

7. Lokal matproduksjon, forskning og utdanning

• For å styrke verdiskaping og synlighet i Matnasjonen Norge, bør tilskuddsrammene til de regionale kompetansenettverkene og omdømmetiltak for lokalmat økes.

• Forskning og utvikling innen sortsutvikling, gjødsling og ny teknologi må prioriteres.

• Voksenagronomutdanningen må videreføres og styrkes for å øke kompetansen hos voksne som vil inn i jordbruket. Utdanningen bør være mer fagrettet til de forskjellige næringene.

• Fagskolene spiller en nøkkelrolle i utdanning for landbruksnæringen. Støtten til disse bør økes, og det bør opprettes et eget utviklingstilskudd for nye studier innen jord- og skogbruk.

8. Ungdom og rekruttering til skognæringen

• Prosjektet «JOB:U», som rekrutterer ungdom til skognæringen gjennom sommerjobber, bør få nasjonal støtte for å sikre drift i hele landet.

Truls Gihlemoen (FrP) fremmet på vegen av FrP, U følgende forslag - Innspill til jordbruksforhandlingene 2026:

"Innlandet fylkeskommune vedtar følgende punkter som innspill til jordbruksforhandlingene som gjennomføres våren 2026:

1. Bonden må gis rammevilkår som gjør det mulig å oppnå inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet gjennom egen verdiskaping, ikke gjennom økt detaljstyring og støtteavhengighet.

2. Mer frihet – mindre regulering Økt lønnsomhet forutsetter deregulering, forenkling og avbyråkratisering av landbruket. Krav om dyre klimatiltak og særnorske reguleringer må reduseres, og konsesjonsordningene må gjøres langt mer fleksible – på sikt fjernes – slik at bønder kan produsere mer mat og tjene mer penger.

3. Matvaresikkerhet, beredskap og rammevilkår som bidrar til å sikre økt selvforsyning og norsk bærekraftig matproduksjon må prioriteres i forhandlingene.

4. Beredskap på den enkelt gård må prioriteres for å møte hyppigere klimahendelser som bidrar til bortfall av strøm. En nasjonal tilskuddsordning for støtte til innkjøp av strømaggregater på gårder bør innføres. Det må tas høyde for at ensidig og politisk påtvunget elektrifisering kan svekke beredskapen, ved at markedet for diesel forsvinner, drivstofflagre og distribusjon bygges ned, og samfunnet står uten tilgang på drivstoff ved langvarige strømbrudd.

5. Nåværende handlingsrom i tollvernet må utnyttes for å sikre norsk produksjon og økt selvforsyning.

6. Satsning på fjellandbruket er viktig. Nasjonalt senter for fjellandbruk er etablert på Løken gård i Øystre Slidre. Senteret har fått støtte over Statsbudsjettet siden 2023. Senter har vist at de har en viktig rolle for fjellandbruket. Støtte til senteret over statsbudsjettet bør videreføres og økes.

7. Bønder bør ha mulighet til å ta i bruk ny teknologi i landbruket. Dette kan bidra til bedre jordhelse, reduserte klimautslipp, effektivisering i produksjonen og i bruk av innsatsfaktorer. På bakgrunn av dette bør det etableres en tilskuddsordning for å ta i bruk ny teknologi rettet mot bønder.

8. Det er i mange områder kritisk mangel på veterinærer og krevende å opprettholde en tilfredsstillende veterinærvakt. Tilskuddsordningene til veterinærtjenester (tilskudd til veterinærdekning, stimuleringstilskudd og vakt- og administrasjonstilskudd) bør styrkes for å sikre trygg tilgang på veterinærtjenester i alle landets regioner med husdyrproduksjon.

9. Det må stimuleres til økt matkornproduksjon og økt lønnsomhet i denne produksjonen. Økt produksjon av frukt og grønt er noe det bør satses mer på.

10. Det bør iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av nærbeiteressurser, utmarksbeiter og som stimulerer til støls-/seterdrift.

11. Det bør satses på å styrke bruken av kraftfor med mest mulig norsk korn og proteiner, og å redusere bruken av soya og andre importerte fôrråvarer.

12. For å styrke verdiskapingen innen lokal mat og drikke i tråd med ambisjonene i Matnasjonen Norge, må rammevilkårene for lokal produksjon, foredling, distribusjon og omsetning bedres. Dette må også omfatte lokal produksjon og lokalt utsalg av øl, vin, sider og brennevin.

13. Det må legges bedre til rette for bruk av mobile slakterier."

Inger Lise Sveum-Aasbekken (H) fremmet på vegne av Ap, H, KrF, MDG, PP, Sp, SV, R, V, INP følgende forslag - Alternativforslag Innspill til jordbruksforhandlingene 2026:

"Innlandet er Norges fremste landbruksfylke, med avgjørende betydning for nasjonal matproduksjon, beredskap og verdiskaping. Innlandet fylkeskommune mener det er avgjørende å opprettholde og styrke jordbrukets sterke posisjon i hele regionen som en forutsetning for både bosetting, næringsutvikling og nasjonal matsikkerhet. Fylket er også Norges største skogfylke, med 27 prosent av landets produktive skogareal og mer enn 40 prosent av den samlede avvirkningen. En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse fra 2024 viser at landbruket i Innlandet bidrar med 13,1 milliarder kroner i verdiskaping og gir grunnlag for rundt 16 000 arbeidsplasser. Samlet gir jord- og skogbruket et aktivitetsgrunnlag for nær 19 000 sysselsatte i fylket. Klimautfordringer, uforutsigbart vær og et ustabilt verdensbilde med økende sikkerhetspolitiske spenninger understreker behovet for økt selvforsyning og styrket nasjonal beredskap. Gjennom prosjektet «Matproduksjon som del av totalforsvaret» har Innlandet fylkeskommune tatt initiativm til å styrke forståelsen av matproduksjon som en del av landets beredskapssystem. Prosjektet skal blant annet kartlegge beredskapen hos samvirkeaktører og utforske Forsvarets muligheter for å øke etterspørselen etter norskprodusert mat, både i Innlandet og nasjonalt. Dette arbeidet danner et viktig utgangspunkt for fylkeskommunens innspill til jordbruksforhandlingene 2026. Innlandet fylke ønsker gjennom Innlandets Matløfte å samarbeide med hele verdikjeden om sunn mat og drikke med bærekraft i alle ledd. Innlandets Matløfte er en samarbeidsavtale initiert av Innlandet fylkeskommune for å øke bruken av lokal og regional mat i offentlig sektor, reiseliv og arrangementer, . Arbeidet for å minske det store matsvinnet er en viktig del av arbeidet og må synliggjøres i alt arbeid med matvaresikkerhet, beredskap og næringsrik mat. Innlandet fylkeskommune vedtar følgende punkter som sitt innspill til jordbruksforhandlingene våren 2026:

1. Inntekt og lønnsomhet

• Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper må tettes. Det er viktig at lønnsomhet bedres i alle produksjoner for å jevne ut forskjeller mellom produksjonene. Forhandlingene må ha hovedfokus på tiltak som sikrer bonden lønnsomhet og inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet

2. Matvaresikkerhet, beredskap og jordvern

• Matvaresikkerhet, beredskap og jordvern som bidrar til økt selvforsyning og bærekraftig norsk matproduksjon må prioriteres.

• Beredskap på den enkelte gård må styrkes for å møte hyppigere klimahendelser. Det bør etableres en nasjonal tilskuddsordning for innkjøp av strømaggregater.

• Et sterkt importvern er avgjørende for nasjonal matproduksjon. Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes fullt ut.

• Skal norsk selvforsyningsgrad økes må det totale jordbruksarealet økes, og det må innføres støtteordninger til nydyrking.

• Det må innføres tiltak knyttet til dyrking av hvete, slik at risiko for økonomiske tap på grunn av klimatiske forhold blir redusert. Det bør vurderes å senke krav til hektolitervekt for mathvete.

• Det bør stimuleres til økt frukt- og grøntproduksjon, og det bør innføres ordninger som er rettet mot mindre grønt-produsenter, for eksempel støtte til «markedshager»

• Det bør satses på å øke norskandelen av råvarer i kraftfôr, ved å øke kornarealet, stimulere til dyrking av proteinvekster, og utnytte restprodukter fra skogbruket.

3. Investeringer

• Investeringsmidler i jordbruket (IBU-midler) må styrkes for å fornye driftsapparatet og øke dyrevelferden.

• Støtte til investeringer må ta utgangspunkt i gårdens ressurser, også utmarksbeite.

• For å fylle kravene om løsdrift for storfe innen 2034, og behovet for å fornye driftsbygninger også i andre produksjoner, må den nasjonale rammen for IBU-midler økes.

• Den nasjonale rammen for IBU-midler bør fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på antall båsfjøs i hvert fylke.

• Prosjektet «Innlandsfjøset» har utviklet en metodikk for omlegging fra bås- til løsdrift i mjølkeproduksjon. Metodikken bør videreføres nasjonalt.

4. Fjellandbruket

• Satsingen på fjellandbruket må videreføres og styrkes. Det bør iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite og stimulerer til støl- og seterdrift.

• Nasjonalt senter for fjellandbruk på Løken gård i Øystre Slidre må få økt og videreført støtte over statsbudsjettet

• Det må etableres ordninger som kan bidra til å dempe konflikter mellom reindrift og annen beitenæring.

• Innlandet har historisk hatt rundt 20% av geiteholdet i Norge. Over de siste årene har det vært nedgang både i antall geitebruk og antall mjølkegeiter. Norsk landbruk og kulturlandskap vil miste en viktig ressurs om geiteholdet forsvinner fra Innlandet og landet for øvrig. Vi oppfordrer derfor om at det utvikles nye insentiver for å ta vare på geiteholdet i Norge.

5. Klima, miljø og bærekraft

• Tiltak som reduserer klimautslipp fra landbruket, må styrkes. Midler til forskning, utvikling og regionalt miljøprogram (RMP) bør økes.

• RMP-tiltak knyttet til jordhelse, kulturlandskap, seterdrift, avrenning og karbonbinding må prioriteres.

• Tilskudd til drenering må økes, da håndtering av vann blir stadig viktigere med endret klima.

• Kostnader forbundet med nye regionale miljøkrav må dekkes fullt ut med tilskudd fra Regionale miljøprogram.

• Tilskudd til Bionova bør økes for å støtte omlegging til fornybare energikilder, som bioenergi, økt biogassproduksjon og utvikling av verdikjeder for biogass.

• Det bør etableres en ny tilskuddsordning, forvaltet av Bionova, for å stimulere bønder til å ta i bruk ny teknologi som fremmer jordhelse, redusert klimautslipp og effektiv ressursbruk.

• Det bør legges til rette for klima- og energirådgivning på bruksnivå og bønder bør tilbys gode støtteordninger for energieffektivisering og lokal strømproduksjon.

• Det er behov for å øke midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader, både utenfor og innenfor rovviltsona, slik at det er mulig å drive beitenæring i tråd med rovviltforliket.

6. Velferd, rekruttering og kompetanse

• Velferdsordningene for bønder må styrkes, inkludert tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, ferie og fritid.

• Tilskudd til veterinærtjenester må økes for å sikre dekning og vaktordninger i hele landet.

• Vi bør endre samordningsregelen for bønder, slik at det ikke gjøres fratrekk for andre ytelser i tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel og barselperiode.

• Det er viktig å styrke landbruksrådgiving og tiltak for skadeforebygging i jordbruket.

7. Lokal matproduksjon, forskning og utdanning

• For å styrke verdiskaping og synlighet i Matnasjonen Norge, bør tilskuddsrammene til de regionale kompetansenettverkene og omdømmetiltak for lokalmat økes.

• Forskning og utvikling innen sortsutvikling, gjødsling og ny teknologi må prioriteres.

• Voksenagronomutdanningen må videreføres og styrkes for å øke kompetansen hos voksne som vil inn i jordbruket. Utdanningen bør være mer fagrettet til de forskjellige næringene.

• Fagskolene spiller en nøkkelrolle i utdanning for landbruksnæringen. Støtten til disse bør økes, og det bør opprettes et eget utviklingstilskudd for nye studier innen jord- og skogbruk.

8. Ungdom og rekruttering til skognæringen

• Prosjektet «JOB:U», som rekrutterer ungdom til skognæringen gjennom sommerjobber, bør få nasjonal støtte for å sikre drift i hele landet."

Mai Bakken (SP) fremmet på vegne av MDG, SV, R følgende forslag - Punkt 1 Inntekt og lønnsomhet: "Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper må tettes. Det er viktig at lønnsomhet bedres i alle produksjoner for å jevne ut forskjeller mellom produksjonene. Forhandlingene må ha hovedfokus på tiltak som sikrer bonden lønnsomhet og inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet. Tallgrunnlaget må behandles på nytt, og det bør være en prioritering av IBU midler fra sentralt til næringssvake områder."

Mai Bakken (SP) fremmet på vegne av MDG, SV, R følgende forslag - Punkt 5, Klima, miljø og bærekraft: "Det er behov for å øke midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader."

Mai Bakken (SP) fremmet på vegne av MDG, SV, R følgende forslag - Punkt 6: Velferd, rekruttering og kompetanse: "• Vi må endre samordningsregelen for bønder, slik at det ikke gjøres fratrekk for andre ytelser i tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel og barselperiode."

Forslag fremmet av Bakken - Punkt 1 Inntekt og lønnsomhet falt mot 47 stemmer (18 Ap, 9 H, 9 Sp, 5 FrP, 2 PP, 2 V, 1 KrF, 1 U) 9 stemte for (3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 INP) Forslag fremmet av Bakken - Punkt 5, Klima, miljø og bærekraft falt mot 49 stemmer (18 Ap, 9 H, 9, 9 Sp, 5 FrP, 2 PP, 2 V, 2 INP, 1 KrF, 1 U) 7 stemte for (3 AV, 2 MDG, 2 R) Forslag fremmet av Bakken - Punkt 6: Velferd, rekruttering og kompetanse falt mot 39 stemmer (18 Ap, 1 H, 9 Sp, 5 FrP, 2 PP, 2 V, 1 KrF, 1 U) 17 stemt for ( 8 H, 3 SV, 2 MDG, 2 R, 2 INP) Forslag fremmet av Sveum-Aasbekken ble satt opp mot forslaget fremmet av Gihlemoen. Forslaget fremmet av Sveum-Aasbekken ble vedtatt med 50 stemmer (18 Ap, 9 Sp, 9 H, 3 SV, 2 INP, 2 V, 2 R, 2 PP, 2 MDG, 1 KrF). Forsalget fremmet av Gihlemoen falt med 6 stemmer (5 FrP, 1 U)