Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleårene 2026/27-2029/30

1. Tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Innlandet fylkeskommune for skoleårene 2026/27-2029/30 vedtas med følgende tillegg til administrasjonens innstilling:

a. Studiespesialisering ved Solør videregående skole. Vg2 og VG3 innfases fra og med hhv. 2027/2028 og 2028/2029.

b. Ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole etableres VG 1 Informasjonsteknologi og medieproduksjon fra og med 2026/2027 og VG 2 Informasjonsteknologi fra og med 2027/2028.

c. Helhetlig oversikt per skole fremgår av vedlegg 1.

2. Fylkestinget vedtar følgende hovedprinsippene for å ivareta behov for endringer underveis i løpet av den fireårige perioden:

a. Normtallsmodell (årlig): Et linjetilbud som er lyst skal ha minst 60 % oppfylling for å bli satt i gang. Politisk nivå vedtar hvilke tilbud som eventuelt ikke skal settes i gang på bakgrunn av manglende oppfylling det enkelte år, med utgangspunkt i søkertall og prøveinntak. Dagens praksis med politisk behandling i Hovedutvalg for utdanning i slutten av april videreføres.

b. Gjennomgang av tilbudsstrukturen i år 2: Administrativ gjennomgang av søkertall (hvordan samsvarer disse med vedtatt tilbud), kapasitetsutnyttelse, regionale behov, arbeidsmarkedstrender, samt tilbakemeldinger fra skolene og fagmiljøene. Omstillingstakten må økes for å imøtegå rask utvikling i kompetansebehov innen regionalt næringsliv. Forutsigbarhet må derfor balanseres mot hensiktsmessig fleksibilitet og dynamikk i tilbudsstrukturen. Dersom fylkeskommunedirektøren vurderer at det er behov for endringer som ikke bør vente til neste ordinære behandling av 4-årig struktur, fremmes endringsforslag til politisk behandling.

c. Unntakssituasjoner (årlig/løpende): Eksempler på unntak vil være lov- eller forskriftsendringer, nye læreplaner, nye programfag/lærefag, betydelige endringer i økonomiske rammebetingelser, eller ved betydelig endrede behov i arbeidslivet. Etablering av nye tilbud eller fjerning av eksisterende tilbud kan i denne kategorien forekomme når som helst innenfor den fireårige perioden, men skal kun fremmes til politisk behandling av fylkeskommunedirektøren etter særskilt behov eller tungtveiende grunner. I første fireårsperiode avklares særskilte behov og tungtveiende grunner i Hovedutvalg for utdanning.

d. Regionalt samarbeid (i år 2 og år 4): Det er viktig å opprettholde løpende dialog og samarbeid mellom skole, arbeidsliv og fylkesadministrasjonen (herunder flere avdelinger). Dette for å vurdere lokale/regionale behov, drøfte mulige endringer eller justeringer, samt bidra til forankring og legitimitet. Det arrangeres møtepunkter på regionalt nivå i forbindelse med gjennomgangen i år 2 og i tilknytning til planleggingen av ny fireårig tilbudsstruktur i år 4.

3. Fylkestinget gir Hovedutvalg for utdanning fullmakt til å vedta hvilke tilbud som settes i gang det enkelte år i perioden, basert på normtallsmodellen. Dersom det vedtas igangsetting av tilbud hvor normtallet ikke er oppfylt, kompenseres den økte kostnaden gjennom tilleggsbevilgning, for å sikre skolenes samlede økonomi og at kvaliteten i tilbudene ikke svekkes.

4. Eventuelle nye alternative opplæringsmodeller kan igangsettes i fireårsperioden etter forutgående behandling i hovedutvalg for utdanning.

5. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren gå i dialog med Trøndelag fylkeskommune for å utvide naboavtale med Trøndelag slik at elever fra tilgrensende kommuner til Oppdal gis rett til å søke tilbud ved Oppdal VGS på lik linje med søkere fra Trøndelag. Det forutsettes at en slik eventuell avtale baseres på KS- standardavtale og videre at en slik avtale ikke utløser krav om skoleskyss.

6. Fullføringsreformen og ny opplæringslov gir utvidede rettigheter til videregående opplæring. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren i løpet av fireårsperioden komme tilbake til hovedutvalg for utdanning med av sak om hvordan alternative opplæringsmodeller og læringsarenaer sammen med de ordinære videregående skolene i Innlandet og Karriere Innlandet kan gi ungdom og voksne større fleksibilitet til utdanning etter nytt lovverk.

7. Fylkestinget ber om at den tidligere bestilte utredningen vedrørende yrkesfag/idrett i Gjøvikregionen prioriteres sluttført snarest mulig, og senest slik at hovedutvalg for utdanning kan gjøre nødvendige vedtak tidsnok til å kunne rekke oppstart for skoleåret 2027/28.

8. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren utrede hvordan en søknadsordning om midler til alternative opplæringsmodeller, omtalt i høringsvedtakets punkt 5, kan gjennomføres i praksis. Fylkestinget legger til grunn at en slik søknadsordning sluttbehandles politisk. Hovedutvalg for utdanning konsulteres undervegs i utredningsarbeidet.

9. Fylkestinget er opptatt av hvordan fylkeskommunen gjennom samarbeid med kommuner, regioner, næringsliv og eventuelt andre kan være samskapende om opplæring. Fylkestinget er positive til at Nordre Land kommune selv videreutvikler den alternative opplæringsmodellen «Landmodellen». Selv om Nordre Land er ansvarlig for søknaden, ber vi om at Fylkeskommunedirektøren bidrar med veiledning i prosessen med en fremtidig ny søknad. Fylkestinget imøteser en eventuell fremtidig søknad når modellen er tilstrekkelig utredet og detaljert.

10. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren gå i dialog med LO og NHO og utrede hva et pilotprogram for TAF-automasjon ved Raufoss videregående skole vil medføre og hvordan dette kan gjennomføres, eller alternativt vise eventuelle andre måter å ivareta intensjonene i denne anbefalingen på. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren komme tilbake til Hovedutvalg for utdanning med en slik sak, senest innen utgangen av 2026 slik at eventuelle vedtak eventuelt kan iverksettes fra skoleåret 2028/2029.

11. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren komme tilbake med en sak til hovedutvalg for utdanning med vurderinger av hvordan utdanningstilbud innenfor velferdsteknologi kan implementeres i utdanningen i større grad enn i dag. Saken skal fremmes for politisk behandling senest innen utgangen av 2026.

12. Nord-Østerdal har ytret et tydelig ønske om etablering av VG2 Informasjonsteknologi (og medieproduksjon) ved Nord-Østerdal videregående skole som en alternativ modell basert på VG1 studiespesialiserende. Tilbudet innenfor studiespesialiserende er allerede marginal på VG2 og VG3 i denne regionen. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren gå i dialog med lokalsamfunnet i Nord-Østerdal for å avklare hvorvidt og i så fall hvilke tilbud som eventuelt kan fjernes for å gjøre plass til dette tilbudet og samtidig skape forutsigbarhet for gjennomføring. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren komme tilbake til Hovedutvalg for utdanning med en slik sak, senest innen utgangen av 2026 slik at eventuelle vedtak eventuelt kan iverksettes fra skoleåret 2028/2029.

13. Fylkeskommunen må sikre alle elever med særskilte behov et godt og inkluderende opplærlingstilbud med gode overganger fra grunnskole til videregående opplæring basert på deres behov og funksjonsnivå. Opplæringslovens krav som gjelder elever med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov sin rett til tilpasning på videregående er førende for innretning og drift av Innlandets videregående skoler jf sak 66/24 Framtidig skole- og tilbudsstruktur og alternative opplæringsmodeller i innlandet fylkeskommune.

14.Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren legge frem en sak for større mangfold i tilbudet for studiespesialiserende tilbud, herunder å gi skolene frihet til å utforme tilbudet etter lærekrefter og elevgrunnlag. Saken legges frem for hovedutvalg for utdanning. I saken bes det om en redegjøring for om skolene har lov til å sette i gang egne realfagsklasser, humanistklasser, språkfagsklasser , eller andre fordypninger.

Mona Cicilie Stormoen (Ap) ble innvilget permisjon og var ikke med på votering i saken.

Joakim Ekseth (H) fremmet på vegne av H, Ap, MDG, Sp, FrP, SV, R, PP, INP, V og KrF slikt alternativt forslag:

"1. Tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Innlandet fylkeskommune for skoleårene 2026/27-2029/30 vedtas med følgende tillegg til administrasjonens innstilling:

a. Studiespesialisering ved Solør videregående skole. Vg2 og VG3 innfases fra og med hhv. 2027/2028 og 2028/2029.

b. Ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole etableres VG 1 Informasjonsteknologi og medieproduksjon fra og med 2026/2027 og VG 2 Informasjonsteknologi fra og med 2027/2028.

c. Helhetlig oversikt per skole fremgår av vedlegg 1.

2. Fylkestinget vedtar følgende hovedprinsippene for å ivareta behov for endringer underveis i løpet av den fireårige perioden:

a. Normtallsmodell (årlig): Et linjetilbud som er lyst skal ha minst 60 % oppfylling for å bli satt i gang. Politisk nivå vedtar hvilke tilbud som eventuelt ikke skal settes i gang på bakgrunn av manglende oppfylling det enkelte år, med utgangspunkt i søkertall og prøveinntak. Dagens praksis med politisk behandling i Hovedutvalg for utdanning i slutten av april videreføres.

b. Gjennomgang av tilbudsstrukturen i år 2: Administrativ gjennomgang av søkertall (hvordan samsvarer disse med vedtatt tilbud), kapasitetsutnyttelse, regionale behov, arbeidsmarkedstrender, samt tilbakemeldinger fra skolene og fagmiljøene. Omstillingstakten må økes for å imøtegå rask utvikling i kompetansebehov innen regionalt næringsliv. Forutsigbarhet må derfor balanseres mot hensiktsmessig fleksibilitet og dynamikk i tilbudsstrukturen. Dersom fylkeskommunedirektøren vurderer at det er behov for endringer som ikke bør vente til neste ordinære behandling av 4-årig struktur, fremmes endringsforslag til politisk behandling.

c. Unntakssituasjoner (årlig/løpende): Eksempler på unntak vil være lov- eller forskriftsendringer, nye læreplaner, nye programfag/lærefag, betydelige endringer i økonomiske rammebetingelser, eller ved betydelig endrede behov i arbeidslivet. Etablering av nye tilbud eller fjerning av eksisterende tilbud kan i denne kategorien forekomme når som helst innenfor den fireårige perioden, men skal kun fremmes til politisk behandling av fylkeskommunedirektøren etter særskilt behov eller tungtveiende grunner. I første fireårsperiode avklares særskilte behov og tungtveiende grunner i Hovedutvalg for utdanning.

d. Regionalt samarbeid (i år 2 og år 4): Det er viktig å opprettholde løpende dialog og samarbeid mellom skole, arbeidsliv og fylkesadministrasjonen (herunder flere avdelinger). Dette for å vurdere lokale/regionale behov, drøfte mulige endringer eller justeringer, samt bidra til forankring og legitimitet. Det arrangeres møtepunkter på regionalt nivå i forbindelse med gjennomgangen i år 2 og i tilknytning til planleggingen av ny fireårig tilbudsstruktur i år 4.

3. Fylkestinget gir Hovedutvalg for utdanning fullmakt til å vedta hvilke tilbud som settes i gang det enkelte år i perioden, basert på normtallsmodellen. Dersom det vedtas igangsetting av tilbud hvor normtallet ikke er oppfylt, kompenseres den økte kostnaden gjennom tilleggsbevilgning, for å sikre skolenes samlede økonomi og at kvaliteten i tilbudene ikke svekkes.

4. Eventuelle nye alternative opplæringsmodeller kan igangsettes i fireårsperioden etter forutgående behandling i hovedutvalg for utdanning.

5. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren gå i dialog med Trøndelag fylkeskommune for å utvide naboavtale med Trøndelag slik at elever fra tilgrensende kommuner til Oppdal gis rett til å søke tilbud ved Oppdal VGS på lik linje med søkere fra Trøndelag. Det forutsettes at en slik eventuell avtale baseres på KS- standardavtale og videre at en slik avtale ikke utløser krav om skoleskyss.

6. Fullføringsreformen og ny opplæringslov gir utvidede rettigheter til videregående opplæring. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren i løpet av fireårsperioden komme tilbake til hovedutvalg for utdanning med av sak om hvordan alternative opplæringsmodeller og læringsarenaer sammen med de ordinære videregående skolene i Innlandet og Karriere Innlandet kan gi ungdom og voksne større fleksibilitet til utdanning etter nytt lovverk.

7. Fylkestinget ber om at den tidligere bestilte utredningen vedrørende yrkesfag/idrett i Gjøvikregionen prioriteres sluttført snarest mulig, og senest slik at hovedutvalg for utdanning kan gjøre nødvendige vedtak tidsnok til å kunne rekke oppstart for skoleåret 2027/28.

8. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren utrede hvordan en søknadsordning om midler til alternative opplæringsmodeller, omtalt i høringsvedtakets punkt 5, kan gjennomføres i praksis. Fylkestinget legger til grunn at en slik søknadsordning sluttbehandles politisk. Hovedutvalg for utdanning konsulteres undervegs i utredningsarbeidet.

9. Fylkestinget er opptatt av hvordan fylkeskommunen gjennom samarbeid med kommuner, regioner, næringsliv og eventuelt andre kan være samskapende om opplæring. Fylkestinget er positive til at Nordre Land kommune selv videreutvikler den alternative opplæringsmodellen «Landmodellen». Selv om Nordre Land er ansvarlig for søknaden, ber vi om at Fylkeskommunedirektøren bidrar med veiledning i prosessen med en fremtidig ny søknad. Fylkestinget imøteser en eventuell fremtidig søknad når modellen er tilstrekkelig utredet og detaljert.

10. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren gå i dialog med LO og NHO og utrede hva et pilotprogram for TAF-automasjon ved Raufoss videregående skole vil medføre og hvordan dette kan gjennomføres, eller alternativt vise eventuelle andre måter å ivareta intensjonene i denne anbefalingen på. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren komme tilbake til Hovedutvalg for utdanning med en slik sak, senest innen utgangen av 2026 slik at eventuelle vedtak eventuelt kan iverksettes fra skoleåret 2028/2029.

11. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren komme tilbake med en sak til hovedutvalg for utdanning med vurderinger av hvordan utdanningstilbud innenfor velferdsteknologi kan implementeres i utdanningen i større grad enn i dag. Saken skal fremmes for politisk behandling senest innen utgangen av 2026.

12. Nord-Østerdal har ytret et tydelig ønske om etablering av VG2 Informasjonsteknologi (og medieproduksjon) ved Nord-Østerdal videregående skole som en alternativ modell basert på VG1 studiespesialiserende. Tilbudet innenfor studiespesialiserende er allerede marginal på VG2 og VG3 i denne regionen. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren gå i dialog med lokalsamfunnet i Nord-Østerdal for å avklare hvorvidt og i så fall hvilke tilbud som eventuelt kan fjernes for å gjøre plass til dette tilbudet og samtidig skape forutsigbarhet for gjennomføring. Fylkestinget ber Fylkeskommunedirektøren komme tilbake til Hovedutvalg for utdanning med en slik sak, senest innen utgangen av 2026 slik at eventuelle vedtak eventuelt kan iverksettes fra skoleåret 2028/2029."

Ole Andre Storsnes (Sp) fremmet på vegne av KrF, PP, Sp, R, INP og V slikt tilleggsforslag:

"VG1 Restaurant og matfag lyses ut på Trysil Videregående Skole som 1+3 modell."

Stig Vaagan (V) fremmet på vegne av V, KrF ,MDG, PP, Sp, SV, og INP slikt tilleggsforslag:

"1. Fylkestinget ber administrasjonen legge frem en sak for større mangfold i tilbudet for studiespesialiserende tilbud, herunder å gi skolene frihet til å utforme tilbudet etter lærekrefter og elevgrunnlag. Saken legges frem for hovedutvalg for utdanning.

2. I saken bes det om en redegjøring for om skolene har lov til å sette i gang egne realfagsklasser, humanistklasser, språkfagsklasser , eller andre fordypninger."

Bente Fossum (Sp) fremmet på vegne av Sp og R slikt tilleggsforslag: "Lyse ut VG1 Elektro og datateknologi ved skolested Dokka fra skoleåret 26/27 og med VG2 Elenergi og ekom fra skoleåret 27/28."

Pål-Arne Oulie (Sp) fremmet på vegne av Sp og R slikt tilleggsforslag: "Medier og kommunikasjon opprettholdes på Hadeland videregående skole."

Olav Røssum (Sp) fremmet på vegne av Sp og R slikt tilleggsforslag: "VG2 automatisering lyses ut, fra skoleåret 2026/2027, og VG3 automatiseringsfaget lyses ut, fra skoleåret 2027/2028, på Vinstra, i stedet for på Lillehammer."

Marit Juvem (R) fremmet på vegne av R og Sp slikt tilleggsforslag: "Fylkestinget vedtar å opprette helse og oppvekstfag ved skolested Dokka fra skoleåret 26/27 og med vg 2 fra skoleåret 27/28." Gunn Marit Lindmoen (PP) fremmet på vegne av PP, R og KrF slikt tilleggsforslag: "Innlandet fylkeskommune bør utvikle og styrke tilbudet av YSK-linjer (Yrkes- og studiekompetanse) i regionen, med særlig vekt på områder med sterk industriell tilstedeværelse som Raufoss og Glåmdalen med Solør. Dette skal bidra til å dekke næringslivets behov for faglært arbeidskraft og sikre ungdom i regionen flere attraktive utdanningsløp som kombinerer yrkesfaglig kompetanse og studiekompetanse."

Marit Sletten (Sp) fremmet på vegne av Sp slikt tilleggsforslag:

"Fylkeskommunen må sikre alle elever med særskilte behov et godt og inkluderende opplærlingstilbud med gode overganger fra grunnskole til videregående opplæring basert på deres behov og funksjonsnivå. Opplæringslovens krav som gjelder elever med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov sin rett til tilpasning på videregående er førende for innretning og drift av Innlandets videregående skoler jf sak 66/24 Framtidig skole- og tilbudsstruktur og alternative opplæringsmodeller i innlandet fylkeskommune."

• Fellesforslag fremmet av Ekseth ble enstemmig vedtatt

• Forslag fremmet av Juvem falt med 16 stemmer (10 Sp, 2 PP, 2 R, 2 V) mot 41 stemmer (18 Ap, 10 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 INP, 1 KrF)

• Forslag fremmet av Storsnes falt med 19 stemmer (10 Sp, 2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF) mot 38 stemmer (18 Ap, 10 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG)

• Forslag fremmet av Oulie falt med 17 stemmer (10 Sp, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 FrP) mot 40 stemmer (18 Ap, 10 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 INP)

• Forslag fremmet av Fossum falt med 17 stemmer (10 Sp, 2 PP, 2 R, 2 V, 1 FrP) mot 40 stemmer (18 Ap, 10 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 INP)

• Forslag fremmet av Røssum falt med 15 stemmer (10 Sp, 2 PP, 2 R, 1 Krf) mot 42 stemmer (18 Ap, 10 H, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG, 2 V, 2 INP)

• Forslag fremmet av Sletten ble enstemmig vedtatt

• Forslag fremmet av Vaagan ble enstemmig vedtatt

• Forslag fremme av Lindmoen falt med 9 stemmer (2 PP, 2 R, 2 V, 2 INP, 1 KrF) 48 stemmer (18 Ap, 10 H, 10 Sp, 5 FrP, 3 SV, 2 MDG)