Spørsmål fra Riseng (H): Hagelupinen

Spørsmålet ble referert av spørsmålsstiller.

Samferdselsavdelingen i Innlandet fylkeskommune følger opp forskriftsfestede oppgaver mot fremmede arter langs fylkesveier i Innlandet, i tråd med Fremmede skadelige arter – Oppfølging av lovverk (Statens vegvesen, rapport nr. 387). Rapporten forklarer hvordan vi følger opp forskrift om fremmede organismer.

Våre forskriftsfestede oppgaver mot fremmede arter innebærer å gjøre økologiske risikovurderinger av spredningsfare og iverksette aktuelle tiltak på vår eiendom. Tiltak mot spredning vurderes ut fra:

• Artens risiko for spredning i det aktuelle området.

• Nærhet til verdifull natur, som naturreservater eller økologiske funksjonssystemer.

• Tilstedeværelse av naturlige barrierer eller mangel på slike.

• Omfanget av arten i området – for eksempel; dersom hagelupin allerede er utbredt i kommunen vurderes risikoen for videre spredning som lav.

I høyfjellsområder og andre sårbare naturområder vil tiltakene være mer målrettede dersom det er høy risiko for spredning og skade på naturverdier, f.eks. ved Beitostølen.

Vårt hovedmål i arbeidet med hagelupin er å hindre videre spredning. Dette gjøres primært gjennom kantslått. I sårbare områder med begrenset forekomst av lupin, utviser vi ekstra varsomhet for å unngå unødig skade på naturen.

Bekjempelse av hagelupin er krevende. Planten produserer store mengder frø, og både frøene og planten har lang levetid. Effektiv bekjempelse krever derfor langsiktig innsats og samarbeid med flere grunneiere. Per i dag er det kun ett sted i Innlandet hvor vi aktivt bekjemper hagelupin. Det er langs fylkesveg 51 ved Beitostølen. Her er innsatsen særlig viktig fordi vi ønsker å hindre at planten sprer seg videre opp mot høyfjellet, hvor naturlige barrierer som kratt og skog er fraværende. På Beitostølen samarbeider Innlandet fylkeskommune med Øystre Slidre kommune og Naturvernforbundet. I tillegg informerer vi hytteforeninger og hytteeiere, og oppfordrer dem til å bidra til bekjempelse på egne eiendommer og i nærområder hvor verken kommunen eller fylkeskommunen har ansvar.

Fagfolk i Innlandet fylkeskommune, Samferdselsavdelingen, har vurdert hvordan vegkantene langs alle fylkesvegene i Innlandet skal klippes og grøftes, og om botaniske forhold krever spesielle tiltak. Disse vurderingene ligger tilgjengelig på vegkart.no. Der kan man søke på Artsrike vegkanter og Fremmede arter. Fremmede plantearter i våre 13 driftskontrakter er kartlagt ved rullering (ca. hvert 5-6år). Strekninger som krever spesiell klipping/skjøtsel, er innarbeidet i driftskontraktene til Innlandet fylkeskommune. Driftsentreprenørene har kart som viser hva som skal gjøres hvor, og de som kjører kantklipperne og gravemaskinene gis opplæring.

Ved utbyggingskontrakter har vi forpliktet oss til å ikke plante ut høyrisikoarter jf. Fremmedartsliste 2018. Aktuelle databaser blir sjekket og strekningen befares før anleggsstart. Dersom fremmede plantearter berøres av kontrakten, blir aktuelle tiltak vurdert og innarbeidet i kontrakten med utførende entreprenør.

Samferdselsavdelingen arbeider for tiden med å utvikle en strategi for håndtering av fremmede arter. Målet er å etablere en mer helhetlig tilnærming som skal bidra til å:

• prioritere tiltak basert på artsspesifikk risiko og geografisk kontekst

• effektivisere vurderingsarbeidet ved å gjennomføre mange av de forskriftsfestede vurderingene på forhånd

• identifisere områder og kontrakter med høy eller lav risiko for spredning

• sikre større forutsigbarhet og likebehandling i tiltak på tvers av ulike kontrakter og geografiske områder.

Strategien skal også legge til rette for et tettere og mer effektivt samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet, kommuner, Statens vegvesen og frivillige aktører. Ved å etablere en felles forståelse av når tiltak er nødvendige og hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige, vil det bli enklere å koordinere innsatsen og utnytte ressursene på en mer målrettet og effektiv måte.