Interpellasjon til fylkestinget 22. september 2026 - Drivstoffavgiftene rammer hele Rogaland (SP)

Fylkesordførerens svar:

Takk for interpellasjonen. Fylkesordføreren har forståelse for at økte drivstoffkostnader oppleves som krevende for mange innbyggere og bedrifter i Rogaland, særlig i distriktene og i næringer som er avhengige av transport. Samtidig er avgiftsnivået et statlig ansvar hvor flere hensyn må balanseres. Fylkesordføreren konstaterer at dagens drivstoffavgifter samlet sett rammer hardt, og har økonomiske konsekvenser for både husholdninger og næringsliv. Jeg er vel så bekymret for de store økningene i skatter som er vedtatt de siste årene, og forverrer situasjonen for mange. Det har svekket konkurranseevne til våre bedrifter betydelig. Samtidig har folk flest også fått økte skatter – det gir lavere kjøpekraft. Fylkeskommunens kontrakter for buss, ferje og hurtigbåt har ikke generelle drivstofftillegg, men inneholder avtalte mekanismer for regulering av faktisk kostnadsutvikling gjennom kontraktsperioden. Dette er en vanlig risikofordeling i langsiktige transportkontrakter og innebærer at operatørene kompenseres for dokumenterte endringer i sentrale kostnadselementer som lønn, energi og andre innsatsfaktorer. Formålet er å sikre forutsigbare kontraktsvilkår og samtidig unngå at operatørene må legge inn store risikopåslag i tilbudene sine for å dekke usikre framtidige prisendringer. For fylkeskommunen betyr dette at økte drivstoffpriser kan gi økte kostnader i de delene av kollektivtransporten som fortsatt er avhengige av diesel eller marin diesel. Samtidig er det viktig å understreke at energikostnader bare er én av flere kostnadskomponenter i kontraktene. Lønn og arbeidskraft utgjør gjennomgående den største kostnadsposten og har ofte større betydning for den samlede kostnadsutviklingen enn endringer i drivstoffprisene alene. Konsekvensene av økte drivstoffavgifter og drivstoffpriser varierer også mellom de ulike transportformene. Innen bussdriften har Kolumbus gjennom flere år gjennomført en omfattende elektrifisering, og en stadig større andel av ruteproduksjonen skjer nå med elektriske busser. Dette reduserer direkte eksponeringen mot dieselpriser og drivstoffavgifter, samtidig som utviklingen i strømpriser får større betydning for kostnadsbildet. Tilsvarende utvikling skjer innen ferje- og hurtigbåtsektoren. Flere samband er allerede elektrifisert eller basert på nullutslippsløsninger, og nasjonale krav til utslippsreduksjoner vil bidra til ytterligere reduksjon i bruk av fossilt drivstoff i årene framover. Dette innebærer at fylkeskommunens økonomiske eksponering mot økte drivstoffavgifter gradvis blir mindre enn den tidligere har vært. Det er også verdt å merke seg at endringer i offentlige avgifter normalt håndteres særskilt i kontraktene og ikke inngår direkte i de ordinære indeksreguleringene. Dersom drivstoffavgiftene øker, vil dette derfor kunne gi økte kostnader der operatørene faktisk benytter avgiftsbelagt drivstoff. Tilsvarende vil reduserte avgifter kunne gi reduserte kostnader. Samlet sett vil økte drivstoffpriser kunne påvirke fylkeskommunens kostnader, men betydningen av slike endringer er redusert som følge av den omfattende elektrifiseringen av buss-, ferje- og hurtigbåttilbudet. På lengre sikt forventes utviklingen i strømpriser, lønnskostnader og andre sentrale rammebetingelser å ha større betydning for fylkeskommunens kostnadsutvikling enn endringer i drivstoffavgiftene alene.

Hanne Marte Vatnaland (Senterpartiet) fremmet følgende forslag:

I en tid med høye og uforutsigbare kostnader som følge av internasjonal uro og konflikt, bør avgiftsbelastningen på innbyggere og næringsliv reduseres, ikke økes. Fylkestinget ber derfor Stortinget om å tilpasse avgiftsnivået på drivstoff til den ekstraordinære situasjonen.

Svein Erik Indbjo (Fremskrittspartiet) fremmet følgende alternative forslag:

Fylkestinget ber Stortinget om å sette ned drivstoffavgiftene permanent med fjerning av veibruksavgiften og CO2 avgiften samtidig reverserer det høye skattenivået som Stortinget har økt betydelig de siste 5 årene.

Erlend Jordal (Høyre) fremmet følgende alternative forslag på vegne av Høyre, Krf og Venstre:

Fylkestinget ser at økte drivstoffkostnader skaper en svært krevende situasjon for mange husholdninger og bedrifter. Belastningen blir større og mer krevende når skattene samtidig er blitt økt. Fylkestinget ber derfor Stortinget redusere skatten for folk og bedrifter. Skattelettelsene bør være langsiktige og forutsigbare. For forslaget stemte 20: Bjørn Sæstad (H), Cille Ihle (H), Erlend Jordal (H), Håvard Rørtveit (H), Inger Merethe Bjerkreim (H), Julie Vold (H), Kenneth Austrått (H), Kristoffer Amdal (H), Leif Erik Egaas (H), Marit Høie (H), Mille-Sofie Kvannli (H), Ole Ueland (H), Umid Fotikh (H), Anne Kristin Bruns (Krf), Oddny Helen Turøy (Krf), Tom Landås (Krf), Vebjørn Solli (Krf), Kine Myhre (UAVH), Kjartan Alexander Lunde (V), Unni Fuglestad (V). Imot forslaget stemte 27: Asle Rafdal (Ap), Bente Gravdal (Ap), Frode Berge (Ap), Frode Waldemar (Ap), Laine Elin Wold (Ap), Marek Bogucki (Ap), Marianne Helvik (Ap), Morten Larsen (Ap), Solveig Vik (Ap), Trygve Andre Meyer (Ap), Inger Lise Erga (FrP), Kristin Lode (FrP), Kristoffer Birkedal (FrP), Mats Årvik (FrP), Pål Morten Borgli (FrP), Robert Raustein (FrP), Svein Erik Indbjo (FrP), Elisabeth Stene (INP), Sigurd Sjursen (INP), Rune Askeland (MDG), Naomi Wessel (Rødt), Bente Gro Milwertz Slettebø (Sp), Hanne Marte Vatnaland (Sp), Jan Inge Selvik (Sp), Jarle Bø (Sp), Josef Nabavi (SV), Monika Kvilhaugsvik (SV). Dermed ble alternativt forslag ikke vedtatt.

Solveig Vik (Arbeiderpartiet) fremmet følgende alternative forslag:

Høye og ustabile drivstoffpriser rammer familier, pendlere og arbeidstakere som er avhengige av bilen for å få hverdagen til å gå rundt. Prisene øker også kostnadene for blant annet transportnæringen, landbruket, fiskeriene og bygg- og anleggsbransjen, og kan svekke både konkurransekraften og arbeidsplassene i Rogaland.

Rogaland fylkesting ber Stortinget og regjeringen om å gjøre nødvendige langsiktige grep for å sikre at folk har råd til å komme seg på jobb og delta i hverdagslivet, og for å hindre at økte kostnader svekker næringslivet og setter arbeidsplasser i fare.